UBESVARTE ANROP

UBESVARTE ANROP

Jeg sitter i sengen, med kaffe, og P2 durer som vanlig i øret på meg.

I dag gjør kanalen som seg hør og bør en oppsummering av det norske teateråret.

Jeg rigger meg til, tenker at nå skal vi få vite hva som har rørt seg på de skrå bredder i det ganske land, men akk, P2 gjør seg selv som vanlig til lokalradio for Oslo (riktignok med et klapp på skulderen til teatrene i Stavanger og Molde) men ellers er det Oslo det dreier seg om denne gangen også.

Når det gjelder teater, film, kunst og musikk, er alt fra Trondheim og nordover en ørken av is.

Og i Oslo har det stort sett gått på det jevne. National har dritt på draget med Jean d'Arc som skulle være et innlegg om ekstremisme, og Det Norske Teateret har ikke innfridd med Enron og stykket om hun med den røde kofferten osv. Honnør gis til Black Box for spennende nyvinninger, og noen av institusjonene får berøm for å be de frie gruppene inn under prismekronene. Og som sagt, en liten nyttårsrakett til Rogaland og Møre og Romsdal. Ellers er Norge svart hav.

Vi som jobber i ytterkantene av dette langstrakte landet vet at det produseres mye flott og "viktig" (hater det ordet) teater i nordområdene. Dramatikere debuterer i stillhet, urpremierer går av stabelen uten at pressen er tilstede, gode skuespillerkarrierer utvikler seg stadig uten å bli sett av resten av landet osv,

noe som viser seg når priser tildeles, for som regel går alle priser til kunstnere ved store teaterhus i hovedstaden!  Så kjære P2, journalister og andre, ikke kall dette for å oppsummere teateråret, for det er det slett ikke, for vi vet alle at kritikere som regel beinflyr i hælene på hverandre frem og tilbake gjennom Spikersuppa, og at de bare en sjelden gang setter seg på et fly til de ytterste strøk.

Kultur fra utkantstrøk i Norge betyr stort sett å kle opp en same og få henne eller ham til å joike i tre minutter ved festlige anledninger, eller at en skuespiller fra et lite teater i nord fyrer av en rockelåt under Heddautdelingen, og når en Hedda, mot alle solemerker skulle gå til et samisk eller lite institusjonsteater i nord så kan alle lene seg tilbake i plysjen og tenke at "nå er vi ferdige med dem for en stund!"
Til sist en liten symptomatisk historie. Vi hadde urpremiere ved Nordland Teater med et nyskrevet stykke norsk dramatikk, men hovedstadspressen kunne ikke komme, for som de skrev i en mail: "...vi er lei for at vi ikke kan komme å anmelde forestillingen fordi det dessverre er tre "viktige" premierer i Oslo samme kveld..."
Trenger man å si mer...
Så om jeg skal oppsummere P2's oppsummering av teateråret 2011 er det enkelt.
Svært dårlig! Skamme seg!