JA, VI ELSKER, MEN....

JA, VI ELSKER, MEN...

Vi har feiret oss selv, vår frihet og grunnlov, med faner og flagg, softis, pølser, og folkedrakter. Det har ringlet i søljer, og stakker har svingt seg. På 18.mai så byen ut som en slagmark, og dagen derpå på Woodstockfestivalen var som for et bedehus å regne i forhold til Oslo. Takk Gud for at noen var på jobb og ryddet opp mens Norge sov av seg festrusen. Hvem disse er orker vi ikke ta innover oss, vel...

Det ligger i et menneskes natur å elske sitt eget land, men ordet "patriot" har alltid satt seg fast i halsen på meg. Jeg er takknemmelig for at jeg er født i og lever i dette landet, men jeg vil ikke kalle meg patriot. Patriot er et ord som misbrukes av folk som leser mer inn i de syv bokstavene enn det de betyr. Patriot og fedrelandsfølelse. Jeg har fedrelandsfølelse for mange land. Jeg føler meg knyttet til USA, Frankrike, Hellas og mange andre land, men Norge er det landet jeg er født i og som har utstedt det passet jeg har fått som dørnøkkel inn og ut av det. Og jeg er veldig takknemmlig for at jeg har et slikt pass. Alle har ikke det. Jeg setter pris på at jeg kan forlate landet, og komme tilbake når det passer for meg selv. Det er en verdi vi burde tenke på når vi feirer vår frihet.

Leste en artikkel på nettet om nyrik norsk ungdom som betalte 20 tusen kroner for å forhåndsbestille et bord på Solli Plass for å fyre av feiringen av grunnlovsdagen. Jeg blir kvalm. Sitte sånn på soldekket og vise fram vår vulgære rikdom. Kjøpe champagne til mange tusen for så å helle den ut på fortauet. Av og til føler jeg meg som passasjer på et cruiseskip her i landet, orkesteret spiller, mens vi sitter på dekket og smiler, og langt der framme stikker spissen av et isfjell opp, men WTF, vi driter i det, noen passer på oss "herrefolket" - så kan Hellas, Spania og de andre sløsefolka seile sin egen sjø! Morn du! Nå kaster jeg litt cava på deg, mo ha ha! Hei Petter, fiffig slips! Jadda! Synd med de akjsene dine, men olja flommer, vi fikser dette, er det noen babes her, jeg kjeder rævva av meg!!! Mo ha ha asså!

Vi som har levd litt lenger enn tre tiår står og ser på dette karnevalet. Ja, Norge er på mange måter blitt et fesjå for rikdom og prangende vulgaritet. Før, for litt siden, reiste engasjerte kvinner og menn seg opp på grunnlovsdagen og ropte ut et dikt, en tale, en mening. Det var Norges blomsterdal, og flagget vaiet i vind, og hvor går veien? Nå er det bunad til 60 tusen og eget bord på dekk. 

Nei, jeg er ikke patriot. Det måtte i såfall være for de "små" verdiene. Som å komme hjem til Norges høye himmel, blå luft, de grønne bjørkene, våren, sommeren. Friheten, demokratiet, det at jeg kan skrive, si hva jeg vil uten at det får følger. For noen dager siden hadde vi en gylden mulighet til å minne oss selv på hva et demokrati er, og mange gjorde det. Og det er det som er så vakkert med et demokrati, det er lov til å tenke lange frie tanker, og det er lov til å helle dyr champagne ut på fortauet uten at du blir straffet for det. Og når festen er over er det gudskjelov noen som har hatt vett til å fryse sparepengene våre slik at vi har noe i bakhånd. Og da kan jo alle disse med eget bord på Solli Plass trekke en kølapp hos NAV, sjekke seg inn i virkeligheten, som har den leie vanen at den forandrer seg før vi vet ordet av det. For ingenting er vel tristere enn champagne uten bobler, og at det bordet som var ditt eget dyrekjøpte den ene dagen er noen andres dagen etterpå?