KULTUR RETUR

KULTUR RETUR

I utlandet, i Paris og NYC er ikke kultur en unyttig ting.

Når jeg forteller folk hva jeg jobber med sier de: "Å, så spennende, få høre!"

Her hjemme i furet værbitt ser folk skeptisk på meg og sier:

"Men kan du leve av det?"

mens jeg ser lyspæren tennes over hodet på dem, en glødelampe full av tanker om slaraffenliv, NAV-snylting og ikke innfridde drømmer dynket i billig rødvin.

Ok, det er lettere nå når jeg er på tv i "Nissene over skog og hei" - nå er jeg skuespiller på høyde med Jenny Skavlan og Pia Haraldsen, men ellers er det stort sett skepsis man møter som kunstner i dette landet, skepis og mistro.

I går kveld på Debatten NRK sto Carl Ivar Hagen med smørgliset sitt og insinuerte at vi "kunstnere stort sett ligger samfunnet til byrde!" mens han la faderhånden mykt på Ketil Bjørnstads skulder og tilføyde "Ja, ikke alle da!"

Hagen, den iherdige soldat for de gamle og de syke, de fattige og de miserable, gladiatoren for "folk flest" (hvem nå de måtte være?) som får den enorme regningen for kultursløsingen i fanget.

For i Hagens verden er all kunst unyttig, noe Oscar Wilde også hevdet (med en subtil undertekst riktignok) Men Wilde sa også:

"En kyniker vet prisen på alle ting, men kjenner ikke verdien av noe"

Jeg orker ikke å ta Munchs lidelseshistorie om igjen, men mange tiår etter at han gikk bort er Oslo Kommune og den norske stat like ansvarsfraskrivende mot arven etter denne verdenskunstneren. Som de er mot alle andre nordmenn som har gjort det stort i utlandet, ja, om du ikke er sportsutøver. Jeg har opplved at folk i fjellene i Rajasthan i India har spurt om jeg kjenner Ole Gunnar Solskjær, ha ha, men verken Edvard Munch, Knut Hamsun eller Sigrid Undset har de hørt om, så "something is rotten in the state of Norway" når det kommer til kultur.

Men jeg tenker, om alt var såre godt. Om alle var sørget for.

Når media ikke lenger kunne komme trekkende med en tårevåt bestemor som ikke har dusjet på to uker, en fattig småbarnsfamilie som må betale to kroner mer for gulosten, og alle hadde enerom på gamlehjemmet, sin egen private sykepleier, og den skyhøye renten (den laveste i Europa) var satt ned til null osv, ville FrP fremdeles være mot kultur? Jeg tror det.

For kultur er en rød klut for FrP, samtidig som noen av dem mener at muslimene "river landet og den norske kulturen i filler"

- eh, er ikke Munch det norskeste av det norske, og FrP burde jo være de ivrigste i å heve fanen for Munch og norsk kultur! Men akk nei.

Ja! Man kan leve av kunst. Ja! Man kan leve av kultur!

Vivenne Westwood sa:

"If art is alive, the world is changing. Without art, no progress!"

Så ta til vettet lille land!

Munch er i Paris, og det franske smøret er her.

Ting henger sammen, so to speak:-)