STILLHETEN ETTERPÅ

STILLHETEN ETTERPÅ

Jeg kaster småkakene ut i hagen til fuglene, erklærer jula for overlevd.

Jo da, det har vært hyggelig nok, pakker og mat, gjester.

Ofte får all denne hardcore julehyggen meg til å føle at jeg spiller i et dårlig teaterstykke med et sensurert manuskript der alle replikker er ribbet for brodd og undertekst.
For i jula må all undertekst fare. 

Ikke rippe opp i alt det gamle. Sitte pent ved bordet å si: Ja ja, eller nei nei, tenk så heldige vi er som bor her i dette fine landet! mens unger og barnebarn flerrer papiret av pakkene fra Apple Store og kommer med skuffede utrop fordi iPad2 ikke er den dyreste med 3Gnett og Wifi.

Vi stirrer i borduken, tviholder i manuskriptet, ser at den replikken som er strøket over egentlig er: 

"Hold kjeft din bortskjemte lille drittunge!"

Ja, man blir sliten av jula fordi den er en øvelse i å holde pusten. Holde inne med alle utbruddene.

Ikke nevne at nå drikker onkel Kurt for mye igjen, eller er ikke tante Magda helt for jævlig urimelig nå?

Og vi ser på hverandre med glassaktige blikk, mumler ett eller annet om at egentlig bryr vi oss ikke så mye om jula, det er jo mest for barnas skyld, mens vi lar blikket hvile et øyeblikk på de håpefulle zombiene som stirrer blindt inn i skjermene og laster ned app ditt eller app datt. 

Og langt bak i hukommelsene våre flimrer et bilde av et ydmykt bestemorjuletre med englehår og norske flagg. Men vi sier ingenting, vi er de gamle og de kloke som gjør dette for å glede de små, sitter i det dårlige manuskriptets eksil og skammer oss over at alle de progressive og oppviglerske tankene svelges ned sammen med ribbefett, medister og kransekake. 

Men nå er det dårlige stykket over. Snart er det nyttår.

Om alt går etter planen skal vi sitte på en strand i Goa og stirre utover det indiske hav neste jul.

Tenke at, takk Gud, vi slapp unna all galskapen.

Og så vil vi felle en tåre, lengte etter alt dette som vi elsker å hate som mest.

Godt nytt år til dere alle:-)