FOR SANT TIL Å VÆRE GODT

FOR SANT TIL Å VÆRE GODT

Norsk mat er stort sett billig! Ikke hiss deg opp, la meg snakke ferdig.

Dagligvarene vi kjøper i nærbutikken er billige. De er billige fordi de er tilpasset et publikum som er tutet ørene fulle av at mat i Norge er så skrekkelig dyr. "Disse kyniske politikerne som gambler med folkehelsa og pusher moms og alle fandens avgifter foran seg" sier matbaronene og sandblåser markedet etter det beste tilbudet som finnes slik at vi, de stakkars forbrukerne ikke skal bli flådd for å få mat på våre allerede hardt prøvede bord. For som alt annet her i vår verden, det meste "comes down to money" og bare det er billig, så er det også trygt, og ikke minst kjapt. Sannheten er at norsk matvarebransje er en skandale der makta presser leverandørene i kne, både når det gjelder pris og kvalitet. 

I går var jeg på fisketur i Ranafjorden, og jeg fikk beskjed om at det var strengt forbudt å sløye fisk i båthavna. Man vil nemlig ikke ha fiskeslo og annet vederstyggelig på de pene båtene, for fiskeslo og lever tiltrekker seg jo horder av måker som driter ned selv det smekreste båt med hundrevis av hestekrefter under skroget. Nei, råvarer skal man ha seg frabedt, selv om de står med en halefinne inne på stuegulvet. (og mat har vi med oss på båttur, pølser og entrecóte grilles på dekk) 

I min barndom var det matauk. Vi ble pålagt å ta opp poteter, vi hadde sogar skolefri, en uke som het potetferie, vi måtte plukke bær, sopp, frukt, vi måtte være med når grisene ble slaktet, ja, jeg vet, ikke alle har vokst opp på en gård, men dog. Vi visste litt mer om råvarer før i tida. Alle barn visste at en kjøttkake en gang hadde vært en ku, og at sylta på brødskiva var grisen som vi hadde pyntet med smekke og partyhatt da den hadde fødselsdag. Ok, at kaninen Nusse havnet i gryta sammen med laurbær og løk satte spor som varte i mange år. Først i voksen alder våget jeg meg på kanin til middag på en bistro i Paris:) (men blodmat har jeg aldri maktet å spise etter å ha sett mor og nabokjerringene piske griseblod og tørke tårene for grisene som de var så glade i) 

Jeg husker mitt første møte med junkfood. 

Plutselig en fredag kom far hjem med et vidunder, det fineste av det flotte. En pose med noe frossent lekkert brunt noe. Mine damer og herrer: Kjøpekarbonader! Mor og alle vi ungene slo hendene sammen, vi hadde ikke sett maken, tenk at noen hadde stekt karbonadene for mor, puttet dem i en pose, og attpåtil hadde lagt ved en liten pakke med stekt løk! Vi satt alle med funklende øyne mens far tok på seg arbeidet med å tilberede dem. Jeg husker den spesielle fredagen som en dag full av håp, av dirrende tro på fremskrittet. Og like etterpå kom det fjernsyn og en automatisk eggekoker inn i huset. Jeg husker mormor sa: "Ja, vi kan vel snart bare sitte på stas?" Men eggekokeren (hun fikk en av far)  ble pakket bort hos mormor, og kjøpekarbonader var i hennes øyne djevelens verk, noe hun skulle ha seg frabedt, selv om hjemme hos oss fikk ferdigmaten mer og mer innpass. Min far var en moderne mann som ville henge med i svingene, så får det heller være at mor og de andre damene i bøgda bedrev underskriftskampanjer MOT PIZZA, en obskur italiensk "ting" som ville føre oss rett mot Harmageddon!

Dette var lenge før noen tenkte på hva som var i maten. Og jeg tør ikke tenke på hva som var i min barndoms kjøpekarbonader. Nå, som voksen tvinger jeg meg selv til å undersøke hvorfor en fersk kylling på Rema1000 kan selges til den nette pris av NOK 39.90. (når en økologisk Stangekylling koster fire ganger mer) Og her er hvorfor; i kortversjon, og litt sensurert for de sarte sjeler, here we go: Fuglen blir klekket ut av et egg under varmelamper, straks den er i stand til å bevege seg og hevde livets rett blir den satt på en hard antibiotikakur, så; etter noen dager pumpes den full av veksthormoner og noen andre hormoner som visstnok skal utvikle ekstra store bryst (det er det forbrukerne krever å finne i butikkhyllene) så i løpet av 28 dager er fuglen blitt voksen, og om den i løpet av barndom, ungdom og begynnende voksenliv har forsøkt å reise seg har den brukket beina fordi den har vokst så unormalt fort at den ikke har rukket å utvikle beinstruktur, slik at den har blitt liggende på halv tolv i buret og pådratt seg liggesår og det som verre er. Og vips, der ligger den for en billig penge og byr seg fram i butikken, og kan hentes hjem til grytene. Selv om hel fersk kylling ikke selger så bra (og vil muligens forsvinne fra kjøledisken iflg. Rema)  fordi unger og enkelte voksne ikke vil bli minnet på at et kyllingbryst en gang har vært en fugl som har levd sitt ynkelige Guantanamo-liv i et bur på 20 ganger 25 cm. (Jeg har utelatt hvordan den blir tatt av dager, men det er nifsere enn en Hitchcockfilm))

Ja, det skulle vært hunder eller katter!!!! 

Da hadde Facebook vært klasebombet med protester og skrekkbilder. Men har du noengang sett folk forsvare en høne på Facebook eller Twitter? Don't think so. Men da jeg så den berømte dokumentaren om kyllingens skjebne fikk jeg vite det jeg alltid har visst, at om mat er superbillig er historien bak for grusom og sann til at maten er god for nattesøvnen. Jeg kunne nevne i fleng: Ribbe til 19.90. Kyllingkjøttdeig, 600 gram til 29.90 (med liten skrift står det at produktet er pumpet full av saltvann) for å øke volumet (står det ikke) men deigen forsvinner i panna når du steker den! 

I disse dager er det en norsk folkesport å klage på det norske helsevesenet. 

Ja, jeg forstår at folk som er syke kan møte vanskeligheter, og det er jeg ydmyk for. Vi vet alle at sykdom kan ramme de aller fleste av oss. Men om du bare såvidt pirker borti folks spisevaner så smeller det. Barnefamiler blir forbanna fordi ungene ikke vil spise noe som helst, og vi som ikke har unger bør klappe igjen og lage våre fancy middager til vi sitter der med en andeconfit eller en artisjokk på tverrs i halsen! Men altså, om du spiser billig drittmat blir du syk av det. Og sunn mat er ikke dyrere en usunn. Du må bare lete litt mer etter den, og for all del, her bør myndighetene ta en stor del av ansvaret. For den sunne maten bør bli billigere, og matmafiaen bør ses nøyere etter i sømmene. Mer enn 60 mennesker får slag i Norge hver dag, og vi pumpes fulle av skadene rundt sigaretter og alkohol. Hva med å fokusere litt mer på maten, og avgiftsbelegge all den usunne drittmaten? Kylling er sunn fra naturens side. Men når Dr. Dyregod har satt sine sprøyter i den er den for ren gift å regne. Just saying. 

Så kjære politikere. Hva med å lage litt dårlig stemning på julebordet hos NHO?

Ofre noen stemmer for folkehelsa? Det er ikke alle som kan skyte egen elg og servere den med selvplukkede nyrørte tyttebær fra egen utmark!

(Til dere som sier at f.eks Stangekylling er dyr. Ja, det er den. Men den er tre ganger tyngre enn en vanlig kylling, og gir to eller tre middager)