IN A BETTER WORLD

IN A BETTER WORLD

"Vi må strebe etter å ha et samfunn der det er lov å gjøre feil" sier en mann fra UiB på P2, jeg fikk ikke med meg navnet, men han hørtes klok ut i disse dager da vi jakter på det perfekte menneske i politikken og i næringslivet. Ja da, jeg vet hva du sier, politikere skal leve som de lærer og fremstå som gode rollemodeller for folk flest. Vel, livet som politiker er ofte et liv i et drivhus eller i en glassklokke om du vil. Mange poltitikere er det vi litt nedlatende kaller "broilere" som er blitt alet opp under politiske varmelamper og som aldri eller sjelden har vært ute i det virkelige liv, les arbeidslivet. Ja, jeg maler med svart/hvit penn i begynnelsen av denne teksten. For visst finnes det gode "folkelige" politikere som gjør så godt de kan, som har tillit og respekt så lenge de sier og gjør de rette tingene. For vi liker at de folkevalgte ligner mest mulig på oss selv, at de ikke fremstår som høyt hevet over folk flest. Men perfekte må de være, ned til hver minste bluseknapp og slipsnål.

Men i livet selv glimrer de perfekte menneskene med sitt fravær. 

Våre "vanlige" liv handler om å falle og reise seg igjen, om å bli tilgitt og å få muligheten til å gå videre både i jobb og privatliv. Vi kan få så mange nye starter vi bare vil, og slik skal det være. Selv om jeg kan være enig i Henning Kvitnes' påstand om at "evig eies kun et dårlig rykte..." Men politikere lever med alles øyne på seg, og det minste lille feil kan bli skjebnesvanger for karrieren. Selvfølgelig skal politikere og toppledere ikke bryte norsk lov, og vel, rollemodeller skal de vel også være. Men om det ikke skal være lov å gjøre en eneste liten feil uten å måtte gå, hva slags mennesker vil søke seg til politikken? Jeg tror vi bare vil få maskinmennesker som helt kynisk vil navigere seg mot makta, samt at jeg tror at mange gode politikere vil vegre seg for å gjøre noe i redsel for å gjøre feil. 

I går gikk jeg inn på kommentarfeltene i noen av landets største aviser og leste hva folk skriver om statsminister Jens Stoltenberg. Og etter en times lesning må jeg si at jeg beundrer den mannen for at han fremdeles står oppreist. Hadde jeg selv, som av og til får så hatten passer av teateranmeldere, fått slike ord heftet ved navnet mitt tror jeg at jeg hadde brutt fullstendig sammen. Og jeg spør meg; hva er det som får folk til å hate en politiker så intenst? Jeg kan forstå at pårørende i denne saken vi står midt oppe i kan "hate" politikere og politi for manglende handlingsevne, men at så mange folk tilsynelatende har gleden av å sitte på nettet og spre dritten sin kan jeg ikke fatte. Slik folk, som under eget navn og fra anonymitetens tafatte ståsted er virkelig med på å forkludre politiske saker og å forsøple samfunnet! Men når du bare såvidt pirker borti dem hyler de opp om ytringsfrihet og at de føler seg kneblet. Kneblet my ass! Det renner så mye dritt på nettet i disse dager at det er en skam. Og om man hadde utigitt nettdebatten fra siste år kunne boken ha fått tittelen: "No hope for the human race"

Så har vi de litt mer gatesmarte av @trollene som hevder at "pressen er i lomma på Jens" Jeg mener, hvor paranoid går det an å bli? Etter noen av innleggene å dømme kan det virke som om enkelte tror at Jens og AP sitter på desken i Dagbladet og VG og sensurerer hva som skal komme på trykk i avisa, på samme måte som andre mener at NRK er styrt av AP og at de er pålagt å drive politisk propaganda ellers mister de statlige overføringer. My oh, og takk Gud for at vi lever i et land der avisene kan skrive hva de vil, og at folk kan få skrive hva de vil på nettet uten at de blir revet opp av sengene nattetid og kastet på glattcelle! Ja, jeg tenker på alle de landene i verden som kjemper for å få demokrati, på alle de menneskene i verden som lever i regimer vi ikke kan forestille oss, og på hva vi selv bruker vår frihet og vårt demokrati til. 

Jeg har ennå ikke kommet over den kommentaren jeg så på FrP's Per Willy Amundsens FB-side før den ble stengt ettermiddagen den 22. juli i fjor. Det sto: "Jeg håper for Guds skyld at det er kommunisten Jens Stoltenberg som er blitt drept!" Jeg mener, hva feiler det et menneske som skriver slikt? Og føler det seg lykkeligere når det har fått lettet av seg alt hatet det bærer på? Ja, i dag tenker jeg på Jens Stoltenberg som alle jakter på, som VG mener bør gå av. Hva vet VG? Jeg sier som min gode venn Kristian Winther skrev i VG's kommentarfelt i går: "Jeg synes VG bør holde seg til ting de har peiling på. Slanking, Tone Damlie Aaberge, og ting DU bør være redd for å dø av!"

Ja da, jeg vet, alle de som vil fjerne de som sitter med makta nå håper på en bedre verden. De vil ha forandring, og de har en hellig overbevisning om at den rød/grønne regjeringen kjører Norge på rævva, og det respekterer jeg dem faktisk for. Men de må huske på at om det blir slik, at om de får Siv eller Erna ved roret, vil @trollene være de samme, avisene vil jakte på dem 24/7, og kravene om det perfekte menneske og politiker vil være det samme, om ikke enda tøffere. Det er ikke så mange år siden Siv Jensen satt på fjernsynet og gråt da hun ble tatt i løgn, og det var ikke så farlig fordi hun ikke var minister den gangen. Men om hun skulle bli det så nytter det ikke å legge ansiktet i indignerte folder å si: "Pressen har som hovedagenda å hakke på FrP, jeg synes det er skikkelig urettferdig!" Nei, da fanger bordet, og både hun og andre har vært med på å nøre opp under dette harde klimaet som kommer til å være hennes verste fiende om hun skulle seile inn i regjeringen i 2013. Lykke til. Men det som er så fatalt med å være politiker er at det ligger hundrevis av timer med lagret lyd og bilder av hva man sa og ikke sa opp igjennom, og pressen vil ikke nøle med å trykke på knappen.

Men i dag tenker jeg på Jens.