TVIL

TVIL

Sannheten skal fram! sier folk hele tiden. Vi har krav på å vite!

Jeg tror ikke på sannhet. Tror ikke det finnes et eksakt svar på alt. Jeg er en tviler. Mennesker som er skråsikre skremmer meg. Folk som sier: Slik er det, og ferdig med det! Jeg tror ikke at noe er bare slik eller sånn. Det er så mange vinkler inn, så mange veier ut. Min far sa alltid: Det er slik jeg er, dere får bare leve med det. Han var en som visste, en som aldri tvilte selv om han visste at han tok feil. Han stanget hodet i betongen helt til sin dødsdag. 

Who makes the shoes you are wearing? sa en indianer til meg en gang for mange år siden. Han sa at jeg var så sint, så opptatt av å fortelle folk sannheten. Ja, i mange år var jeg en Greger Werle som på død og liv måtte fortelle folk hva som feilte dem, hva de måtte slutte med, begynne med. Å snu speilet mot meg selv var en tanke som aldri streifet meg. Ikke før indianeren begynte å spørre om skoene mine, om hvem som hadde laget dette fottøyet som måtte være forferdelig ubehagelige å ha på føttene. 

Vi er kristne her i dette landet. Ihvertfall liker vi å kalle oss kristne.  Den kristne tro er basert på å tro, ikke å vite. For hadde vi sett f.eks Gud, så hadde vi visst, vi hadde ikke behøvd å tro. Det er vel kanskje derfor så mange tviler på at Gud finnes? Jeg legger mitt liv i Guds hender, ferdig med det, han passer på meg gjennom natt og dag! Slike utsagn gjør meg livredd. Hva er ikke et menneske som fraskriver seg alt ansvar i stand til å gjøre? 

I dag er en dag av heksejakt på hoder som skal rulle. Ekspertene har sagt sitt, og landets største avis mener at statsministeren bør gå av. Statsministeren og hans parti var selv offer for de grusomme handlingene som skjedde i fjor sommer. Gjerningsmannens agenda var å fjerne de politiske kreftene som Stoltenberg&Co står for, krefter som pulveriserer mannsrollen og forkvakler et helt kontinent. Han er en hvit ung mann som vil at samfunnet skal reverseres, at kvinnene skal ut av maktposisjoner og komme seg tilbake til kjøkkenbenken og klesvasken der de hører hjemme, og at menn skal bli menn igjen. Så om statsministeren går av i nærmeste fremtid kan han smile skjevt i cella og tenke at der falt siste ledd i masterplanen på plass. 

Jeg tillater meg å tvile, også i dette, selv om mye sikkert kunne vært gjort annerledes. 

Og jeg tviler også på at om den borgerlige fløyen hadde sittet med makta den 22.7 ifjor at de ville ha taklet det bedre, at de ville vært føre var og stengt gater og streder. Det eneste jeg aldri tviler på er troen på det gode. Men å tro på det gode er ikke det samme som å vite at det finnes. Men som i all tro er håp involvert. Hva heter det? Tro, håp og kjærlighet? I dag har jeg litt mindre tro på det gode enn ellers. Det er et fint ståsted å tvile faktisk. Man kan bli positivt overrasket. 

Og en statsminister er ikke som en fryseboks som går i stykker og man bare kan løpe ut og kjøpe en ny. Og hvilket opposisjonsparti tør å begynne å tukle med den planen de har for å komme til makta om et år? Det er vel derfor de ikke melder seg på i hylekoret i dag når ingen har gått av, og pressen er skuffet så skuffet at de hever taktstokken for allsangen i det ganske land. Korsfest! For i dag, som ofte før, liker pressen å fremstille seg selv som den eneste seriøse aktøren i samfunnet, og at de handler på vegne av folk flest. Vel, ikke regn med meg! Hørte nettopp VG's redaktør på P2, det er til å spy av....