MISSION ACCOMPLISHED

MISSION ACCOMPLISHED

Mens hodejegerne er ute og glefser med kjevene sitter ABB på cella og smiler sitt skjeve uhyggelige smil. Kankje han tenker: Det er fullbragt. Folk flest beit jaggu på agnet. Nå knuses AP og alle dets pappenheimere som feminiserer Europa, som utvanner mannsrollen, som tillater at kulturmarxister pulveriserer et helt kontinent. Og lederen av hans tidligere politiske parti sitter i skrivende stund på radioen og hånflirer av at AP og Jens har vært så dumme at de har tillatt seg selv å ha venner. Arbeiderpartinettverket, kaller hun det, og ler enda høyere, for i Norge skal man ikke kjenne noen, ikke ha venner, det kan straffe seg.

I ABB's verdensbilde var eneste mulighet å fjerne mennesker. 

Nå synes refrenget å være det samme. Folkedypet hyler om at hoder må rulle, noen eller helst alle må gå. Og man kaller det å gå av for å ta ansvar. Derfor bør Jens Stoltenberg og hele hans regjering gå av! For når man er voksen nok til å bestille en rapport om seg selv, ber om at den skal være ærlig og usminket får man ikke kred for det, nei rapporten rettes som et våpen mot den som ba om den. Og de etterlatte må føle at ting blir rettferdig, sier andre. Hva er rettferdig med å innfri alle massemorderens ønsker og våte drømmer. Han hadde Jens Stoltenberg på sin dødsliste, men han fikk ikke til å drepe ham. Nå tar presse og folk flest saken i rettferdighetens egen hender.

22. juli handler om noe mye større enn hvem som bør ta sin hatt å gå.  

Terroren var et angrep på vår frihet og på vårt demokrati. Gjerningsmannens høyeste mål var å skape kaos og fiendebilder, få landet til å knake i sammenføyningene. Allerede under "rosetog og mer demokrati og åpenhet-perioden" flommet nettet over av sinne, ubehag og harselas over hvor naive og selvopptatte AP og dets sympatisører var. Og skremmende mange skrev at AP hadde fått som fortjent. Ok, AP var kanskje naive da de trodde på kjærlighetens alfabet, og nå krever folket "handling eller forsvinn!" Det stiger et sinne opp fra folkedypet, et sinne jeg ikke har sett på lenge. Og om det blir regjeringsskifte neste år blir det ikke lett for de som skal overta dette rasende folket i et land som er rystet i grunnvollene, eller "revet i filler" kan man kanskje si? For for ikke så lenge siden var det en politiker som stigmatiserte en hel folkegruppe og mente at den ville "rive dette landet i filler..." Og ja, han fikk helt rett. Bortsett fra at det var oss selv som gjorde det. Lette å lede som vi er. 

Jeg var en av de første som skrev "Hodet kaldt, hjertet varmt" da bomben gikk av i fjor, og jeg sier det igjen. Tenke oss om nå før vi trekker fler hatkort ut av ermet. Og det er synd å si det, men dette er en "gavepakke" for opposisjonen selv om de vegrer seg for å tenke høyt i den retningen. Men man må vel ha en ekkel bismak i munnen når mordet på 77 mennesker, kanskje ikke direkte, men indirekte ender med at man får regjeringsmakt? Men vi lever i en verden der et hode på et fat gir den største og eneste trøst. Kjærlighetens alfabet er prøvd, viste seg naivt, så nå trengs hardere skyts. Verden kjenner aldri selv selv igjen og "menneskenes hjerter forandres aldri." (Undset)