MAT MAT MAT!

MAT MAT MAT!

Norsk mat er nesten billigst i verden. 

Vi ligger vi som nummer tre på verdenstoppen for billigst og tryggest mat, bare slått av USA og Danmark. Men næringsmessig ligger vi bare på fjortende plass. Maten vi spiser mest av inneholder for lite livsviktige sporstoffer vi trenger for å holde oss friske. Og vi blir stadig feitere i Vesten. I USA vil 103 millioner være overvektige i 2030, og her hjemme har vekta for folk flest økt med 15 kilo i løpet av de siste tjue årene. Mat er et evig tema, vi blir aldri lei av å snakke om den, og vi klasebombes med sunnhetstips fra helseguruer og media i søkk og kav. Den ene dagen er det farlig å spise karbohydrater, og den neste er du dødsens om du ikke spiser dem.

Å, jeg hater å lage mat! sier mange av vennene mine, da særlig kvinner. 

Denne hersens middagen som skal på bordet hver eneste dag, og ungene som ikke liker noenting! Jepp, hørt det før, hørt det før! Og de samme vennene elsker å spise hos oss, for her er det alltid hjemmelaget langsomkokt mat i alle grytene. Hvordan får du det til? spør folk, du må jo være et overmenneske? Hvordan går det an å bake en kake som ser ut som om den er kjøpt i et konditori? Vel, vel, de mislykkede kakene vises aldri frem for gjester, havner ikke på denne bloggen, men jeg har stor interesse for mat, jeg elsker å holde på med mat. Jeg snuser rundt på matmarkedet på Union Square i NYC når jeg er der, eller på det store matmarkedet ved Pont de Alma i Paris når jeg er der. Og når Farmers Market går av stabelen på Rådhusplassen er jeg på pletten og hamstrer godsaker og legger i fryser og skap. Mat er min store hobby. Og mat er livsviktig. 

Du er hva du spiser! Ja, en gammel floskel, men det er sant. Mat gjør deg lykkelig. En pizza er i utgangspunktet ikke usunn om den er hjemmelaget av skikkelige råvarer. Men spiser du et stykke papp med tomatpuré og billig gul drittost hver dag hele året gjennom blir du feit og usunn. Men å lage mat fra bunnen tar da så lang tid? sier de fleste. For noe sludder! Jeg kan lage en middag på like kort tid som det tar steke en Grandiosa i ovnen. Du må bare ha en plan. Ok, dette er det skrevet tusenvis av bøker om, men det synes ikke å tikke inn at å lage sunn hjemmelaget mat er enkelt og ikke noe hokuspokus. 

Men du må handle hver dag, og du må ha en plan. Om mat er et ork, noe som skal slukes ved benken mens du er på vei til helsestudio for å trene den kroppen du er så misfornøyd med skyter du deg selv i foten. Kroppen trenger næring, og sjelen trenger at du setter deg ned i fred og ro ved bordet og spiser tre måltider om dagen. Franskmenn og italienere får det til, og de har ikke mindre å styre med enn det vi har. Og når det gjelder unger. Hvorfor spiser nesten alle unger i verden "voksenmat" som f. eks fisk som ser ut som fisk og grønnsaker som ser ut som grønnsaker? Jo, fordi de blir lært opp til det fra de er ganske små. Forleden så jeg tre små greske barn som fikk hver sin hele fisk på tallerkenen. De satt rolig og konsentrert ved bordet og renset den for bein og skinn. Hadde du servert en fisk med hode og hale i et barneselskap i Norge hadde ungene gått i sjokk. Her til lands skal mat ikke ligne på det det egentlig er. Den skal hakkes, foredles, kamufleres og ødelegges til det ugjenkjennelige før ungene tør å spise den, og med far og mor som nesten heller ikke tør spise noe som helst blir unge der etter. Skjerpe seg!

Jeg har skrevet om dette hundre ganger før, så jeg skal ikke mase mer med det.

Men du er hva du spiser, og som Hildegaard Bingen sa for mange hundre år siden:

"Stell pent med kroppen din, slik at sjelen orker å bo i den."

Jeg glemmer aldri da jeg ga min venninne et tips om å lage mat som tar tid på en smart måte. Vi begynte med den norske kronjuvelen får i kål som folk stort sett får en sjelden gang hjemme hos mor eller mormor. Det er som følger: Sleng lammekjøtt, kål, pepper og salt i en stor gryte sånn i ti tiden på kvelden, la den koke i en time med lokket på, skru av plata og gå til sengs. Vips, middagen til neste dag er ferdig. Bare å varme den opp mens potetene koker. Det tar fem minutter lenger enn å rive plasten av en ferdigpizza og steke den i ovnen. Og hele familien blir lykkelig. Og alle dine venner vil si: Hvordan får du det til?! Du må jo være et overmenneske, får i kål på en tirsdag????