MORDERSNEGLER OG MONSTERFLÅTT!

MORDERSNEGLER OG MONSTERFLÅTT.

Når bokstaver høye som slangeagurker forkynner om mordersnegler og monsterflått på forsidene av tabloidavisene vet du at kongeriket har lagt seg godt tilrette i stabilt ferieleie på solsengene. For nå er det livsfarlig i skog og hei. Og med livet som innsats trekker nordmenn og kvinner tennissokkene godt utenpå buksene, svupper på seg gummistøvlene, snører igjen hettene på anorakken og sprinter ut i Guds frie natur for å utøve friluftsliv. Søkk borte er ansiktet til han grusomme vi ikke orker å tenke på når det ryker fra myggspiral og engangsgrillene svir hull i plenen i parken og regnværet siler ned i det ganske land. Vi har overlevd nok en fimbulvinter, men tross dette kan ikke avisene la oss i fred. Er det ikke terroristens gutterom på Oslo Vest og all annen tristesse, så er det fanden spare meg en snegle eller en flått som skal ta fra oss siste rest av godt humør! Helvetes bladfyker asså!

For selv om ekspertene sitter i fjernsynspaviliongen ved operaen som kringkaster Sommeråpnet og forsikrer oss om at det bare er en mikroskopisk sjanse for at vi skal bli smittet av den farlige bakterien som flåtten kan ha, gir avisene seg ikke. Det er like før monsterflåtten troner på forsidene med tyskerhjelm og Hitler-bart. Desken, sier mine journalistvenner, det er desken som føkker det opp, det er ikke oss. Jo da, artiklene inne i avisa forteller det motsatte av det forsiden forteller, det er sant det, men jeg får den samme følelsen av disse oppslagene som jeg bruker å få når jeg står i siste liten og kjøper julepresang til min kjære og sier: Kan du være så snill å pakke den inn slik at han ikke ser hva det er? For jeg mener, med de forsidene ser jo både VG og Dagbladet ut som dårlige russeaviser eller noe annet tacky lesestoff. Og hvorfor i himmlens navn har ikke avisene i Asia og Australia slike forsider, det er jo der alle de virkelig livsfarlige dyrene bor? I fjor hadde VG en greie om en "dødsmarihøne" på forsiden. Et sultent monster som skulle "knaske" i seg alle husene våre. Men meg bekjent ble det fortært svært få eneboliger av den til da ukjente marihønearten sist sommer. En marihøne, Gud så stusselig. Det er litt mer svung over en grønn kjempemamba eller en monsterkrokodille som glefser i seg skolebusser med unger og bestemødre i Afrika whatever! Men spektakulære nyheter fra det store utland bryr ikke pressen seg nevneverdig om midt i monsterflåttsesongen. Akk.

Men så tenker jeg; det er jo litt søtt at vi lever i et land der problemene ikke er større enn at jeg sitter her og irriterer meg over noen skarve avisforsider. Sola skinner og alt er såre godt. Eller er det det? For vi har det jo ikke helt godt om det ikke er ett eller annet vi kan syte litt over? Å, jeg må klippe plenen, hyler mange på Facebook og Twitter i disse dager. Ja, hvorfor i helvete vokser gresset så fort? Dagbladet, anyone, noen som vet? Og hvorfor yngler løvetann mer enn jordbær og sherrytomater? Og hvorfor er de norske jordbærene så dyre? Og hvorfor tør ingen si at de portugisiske bærene er søtere og mye bedre? Ja, det er mye å engste seg og klage over nå når vi går mot fellesferie og reisebyråeene kaster uker i Syden til NOK 999 etter oss, og arbeidsledigheten er på det laveste siden Einar Gerhardsen eller den gangen Per Borten kuppa forsidene i bare Dovre-underbuksene. Men som en eller annen sa: En nordmann har det som best når han sitter på en vond stol. 

Helt til slutt.
I går kveld drepte jeg en mordersnegle som var på vei inn gjennom hagedøren. Den lå med følehornene ute, peilet seg målrettet inn mot kjøleskap og fryseboks med mord i blikket. Jeg ofret noen spiseskjeer dyrt Maldonsalt tilsatt rosmarin på den, og vips, rett til sneglehimmelen med seg! Og noen monsterflått har jeg ikke sett her på gamle Kampen. Men jeg venter i yr spenning. Jeg sitter klar med doktor-pinsett og kamferdråper. Alltid beredt i denne livsfarlige årstiden. Men vi overlevde jo tross alt svinepesten som i følge VG skulle ta liv av noen titalls tusen av oss, og askeskyer og ja, jeg husker ikke alt sammen vi skulle dø som fluer av. Men jeg tenker her jeg sitter og skriver at når jeg en dag trekker mitt siste sukk så vil hverken mordersnegler eller monsteflått være involvert. Det måtte i såfall være en dødsengel. Men døden spøker vi ikke med her til lands, ikke en gang på desken. Man har da moral?