lørdag 15. oktober 2011

EN LIVSKUNSTNER?

En Facebookvenn skrev forleden da jeg la ut noen bilder fra Frankrike:
For et fantastisk liv du lever!
Jeg svarte:
Ja, heldig at livet valgte meg....

Kunsten å leve? Kunsten å leve tar tid å lære.
Å være "livskunstner" forbindes ofte med litt sånn "sitte i vegkanten og lukte på blomster" eller "karpe diem" - for hjemme på berget skal du være "on the watch" - ferier og livet er noe vi tar når vi har tid, ikke for mye, ikke for lite. Helgen er satt av til kos, og man flakser ikke til utlandet i tide og utide, vi skal være nøkterne og sindige i Norgeslandet.
At 100 unge mennesker dør av overdose på gata i Oslo hvert år opprører oss ikke nevneverdig, men når en livskunstner i kjortel snyter staten for 14 millioner går de fleste av oss av skaftet, for slike gutter det vil ikke gamle Norge ha.
Kunst skal henge på veggen, være beskattet, alt i den rette skuffen osv.

Ja, jeg lever et fantastisk liv.
Det tok meg 50 år å finne dette livet, ta meg frihet til å våge leve det.
Jeg har skrevet 12 teaterstykker siden jeg ble 40, nå skriver jeg filmmanus.
Jeg er heldig som oppdaget livet i tide.
Men det som er faen så irriterende med Facebook og Twitter er at alt ser så mye mer glossy ut enn i virkeligheten. Da selvfølgelig om man pøser på med hver minste ting som hender, legger ut bilder av slott i Loire og østersmiddager på boulevardene i Paris:-)

Men kunsten å leve er også kunsten å dele.
Det kommer ingenting inn i en lukket hånd, sa mormor.
(Hun som aldri reiste noen steder)
Så jeg deler av livet mitt på nettet, kanskje til bestyrtelse for noen, som sikkert tenker at han derre Henriksen er en skikkelig posør med et enormt markeringsbehov.

Men de fleste statusoppdateringene på Facebook handler om å lengte, ønske og ville.

Avlutter med denne klisjeen:
"Tamme fugler lengter, ville fugler flyr."
Jeg er kanskje en vill fugl, men jeg har et bur der hjemme, et vakkert bur det er godt å bo i, men jeg må ut og teste vingene, se om de bærer, for så å fly hjem igjen...

Jeg vet ikke helt om denne lille bloggteksten har et poeng.
Men livet er en vakker ting som vi har et lite øyeblikk.
Alt for kort for bare lengsel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar