GOD IS A WOMAN, AND SHE'S BLACK - AND PROUD!

GOD IS A WOMAN, AND SHE'S BLACK - AND PROUD!

Jeg elsker å spøke med at "jeg hater teater" selv om jeg ikke har jobbet med noe annet enn teater i hele mitt snart førti år lange yrkesliv. For teater kan være noe av det tristeste jeg vet.

Teater som ikke fungerer eller engasjerer, og ja, noen slike forestillinger har man sett i årenes løp. Anyway, i går så jeg "The Mountaintop" av Katori Hall på Broadway. 95 minutter teater der to mennesker snakker sammen på et sjuskete hotelrom i en regntung by i USA.

Ok, det er ikke hvilke som helst mennesker som prater sammen denne natten. Det er Dr. Martin Luther King Jr. og en kjederøykende og halvfull dame som jobber i roomservice på hotellet. Og de to rollene spilles av Samuel L Jackson og Angela Basset.

Samuel L Jackson som King er en studie i skuespillerkunst, enkelt, sobert og hjerteskjærende gir han oss et tett nærbilde av den karismatiske frelseren natten før han blir skutt og drept. Og Basset følger på med en tolkning i et rollefag vi ikke har sett henne i før; vulgær, sliten, syngende, og drikkende av lommelerka mens Pall Mall'en hele tiden henger i munnviken. Og vi henger på i det vi tror er settingen, vi sitter ytterst på stolkanten og hører på denne glitrende dialogen av Katori Hall, og tror vi forstår plottets utgang; at King skal ha en one night stand med denne litt slitne, men dog så gøye servitrisen. Men akk nei!

50 minutter ute i stykket skjer det. Angela Basset (Camae) tenner nok en sigarett, og plutselig forvandles hele skikkelsen, det slår gnister av sigaretten, lyser skifter i det mest uhyggelige lysmomentet jeg noengang har sett, og så skjønner vi plustselig alt. Hun er en engel som er sendt fra himmelen for å hente ham opp.

Og etter dette øyeblikket skrur de to opp tempoet, og holder oss fast helt til skuddene faller mot slutten. Vel slutten, den aller siste slutten skal jeg ikke skrive noe om, men den er en av de vakreste og tristeste jeg har sett på mange år.

Det er ikke sant at filmskuespillere ikke kan spille teater. Disse to, holy shit!

Og det er noe eget med å sitte i en teatersal på Broadway når denne replikken faller:

"God is a woman, and she's black - and proud!" og hele salen reiser seg og jubler.

Det er jævli synd, men jeg tror ikke dette stykket kan spilles i Norge, det er for amerikansk, for linket til dette landets historie.

Men det er et fantastisk stykke teater Katori Hall har skrevet.

Og en liten hendelse da jeg gikk til Times Square Info Senter for å kjøpe billett.

Damen bak disken så lenge på meg, og så sa hun:

"A ticket to The Mountaintop? Are you sure?"

Yes, sa jeg. Ok, svarte hun, og så på meg igjen.

Og når jeg så meg rundt i teatersalongen, vel, det var ikke så mange hvite der.

Kampen er ikke over, God is still a man, and he's white! What else is new?