JEG SIER HVA JEG VIL FORDI JEG HAR RETT TIL Å SI DET!

JEG SIER HVA JEG VIL FORDI JEG HAR RETT TIL Å SI DET!

Jeg har lenge hatt den samme holdningen til ytringer som de fleste.

"La idiotene si og skrive hva de vil, who cares?"

For i et fritt demokrati der vi aldri har kjent på mangel av ytringsfrihet har vi heller ikke noe særlig forhold til retten til å ytre seg.

Vi tenker ikke over at vi stort sett kan si hva vi vil uten at vi blir straffet for det. Vi tenker ikke over at vi lever i et land der vi nødvendigvis ikke blir buret inne fordi politiet ikke liker det svaret du gir dem når vi blir stoppet i en rutinekontroll, eller at myndighetene ikke mistenker oss for å være terrorister bare fordi vi har grodd helskjegg.

Ytringsfriheten er til for at vi ikke skal bli kneblet.

Ikke for at vi skal har fripass til å være uhøflige og respektløse. Den er ikke et gratis mobbepass som betyr at vi kan trøkke ut av oss hva det skal være. Et demokrati er frihet og ansvar, for ikke å si frihet under ansvar. Men også et sted der det er lov å være uenig, og takhøyden skal være stor osv.

Som sagt, jeg har ikke tenkt så mye på ytringsfrihet, ikke før tingenes tilstand her i landet har tvunget de fleste av oss til å gjøre det. For i timene etter attentatet i regjeringskvartalet hendte det mye i Norge som ikke er særlig flatterende. Jeg var ikke i Oslo da det smalt, men jeg var på nettet, og det første jeg så var en kommentar på Facebook som fikk blodet til å fryse i årene mine. En navngitt mann skrev på profilen til en FrP-topp: "Jeg håper for Guds skyld at det er kommunisten Jens Stoltenberg som er drept!" Og like etterpå kom nyhetene om at folk spyttet på muslimer på gaten i Oslo, ropte ting, til og med ble en gravid kvinne dyttet ut av en buss i sentrum. Og noen skrek: "Nå har dere faen meg gått for langt!"

Men i etterkant viste det seg at muslimene ikke hadde noe med dette å gjøre. Det var en av våre egne som sto bak de grusomme hendelsene i Oslo sentrum og på Utøya. Og vi fikk et problem, for både jeg og de fleste av oss trodde at det var ekstreme muslimer som sto bak.

Vi forsto plutselig at vi hadde sett i feil retning. Hvorfor? Jo, man kan si at man ikke er rasist, man kan si det til man blir blå i ansiktet, men de daglige dryppene av feilinformasjon tikker langsomt inn hos de fleste av oss, og små løgner blir til store sannheter.

Og bare noen uker i forveien hadde Siv Jensen stått på Dagsrevyen og sagt: "Her i Oslo oversvømmes vi av kriminelle asylsøkere som bare kommer hit for å voldta våre unge jenter!" Hun fikk si det uten at noen sa henne imot.

Når en politiker sier slikt er det mange som tror på det.

Og det var vel når jeg hørte henne si dette at jeg begynte å tenke de første tankene om ytringsfrihet. Ytringsfrihet betyr ikke at det er lov å lyve, ikke forholde seg til fakta, fornærme og såre. Og Siv Jensen er et oppegående menneske som burde forstå bedre, og det er kanskje nettopp det hun gjør. At folk ikke sjekker om ting er faktabasert.

Forleden var det en sjåfør på en filminnspilling som sa til meg: "Vi vet jo alle at det er muslimene som står bak nesten all terrorisme i verden!" "Vet vi det?" spurte jeg.

"Ja" sa han "det vet alle!" "Hvorfor vet vi det?" "Fordi det står i avisene!"

Ok, jeg orker ikke ta tallenes tale enda en gang. Men i land der ytringsfriheten er en selvfølge brukes den stort sett til å lyve, spre feilinformasjon og til å såre og trakassere.

Det var bare det jeg ville si i dag.