LIKE A COW ON THE HIGHWAY

LIKE A COW ON THE HIGHWAY

Dagros er inne igjen, hippere enn noensinne.

Nå er juret sprengt under presset over å måtte produsere mer smør og fløte.

For Dagros stakkar, har stått traust ute på enga og drøvtygget seg gjennom perioder med pasta, thai og sushi, helt uvitende om at det hun hadde i puppene var skikkelig fy fy som menneskeføde. Men nå er'a på hitlistene igjen:

Mine damer og herrer: DAGROS!

Jeg mener å vite at Dagros er en datter av slekten NRF (Norsk Rødt Fe) og norgeslandets beboere er også en flokk kyr som spiser det de får beskjed om. Nå er både kua og grisen inne igjen på de mest sofistikerte menyer, og er nesten for helsekost å regne. Korn, hvetegress og knekkebrød kastet til fuglene, mens folket knasker egg og bacon til alle døgnets tider, svinestek så feit at fettet drypper på Pradadresser og Cuccikjoler, men WTF, er det sunt så er det sunt!

Og i butikkene er det nesten hviterussiske tilstander; ikke en ekte smørpakke i mils omkrets. Julebakst og brutto nasjonalprodukt er truet, og myndighetene setter ned momsen eller whatever på smør importert fra utlandet, for uten smør går dette landet som går som smurt under med mus og menn i løpet av neste uke. My oh!

Men det er jo noe herlig over slike tilstander. Det er som om gamle menn og damer blir satt tilbake til gamle dager, kvikner liksom litt til av ferten av krigstilstander, den gangen rasjoneringsmerkene var sjelden vare, og en klikk smør til jul var en sann lykke når man ellers levde på rabarbra og barkebrød og en spekesild om man skulle slå stort på.

Nå har alle tragedier på Facebook måtte vike for smørkrisen. Julebaksten, julebaksten, julebaksten, er dagens refreng, og på motorveiene korker trafikken seg opp av barnefamiler som sitter i bilene sine på vei til Sverige og forteller anekdoter om den gangen det var smør i hyllene, og at de skulle ha vært føre var og hamstret til denne vår mismots vinter.

Det er jo selvfølgelig oss byfolk som forpurrer det hele, som hopper på de seneste trendene innen mat og spisekultur, som tar smøret og fløten fra folk flest.

Og Siv "kranglefant nummer 1" Jensen er helt fraværende og står verken "fjellstø" eller "oppreist" når smørkrisa slår innover furet værbitt som en tsunami av tristesse og skrekk. Kanskje fordi denne gangen er det ikke muslimene som tar "godene fra skikkelige nordmenn" men våre egne som plutselig har satt tennene i mat man tidligere skydde som pesten, ha ha...

Jeg har smør i skapet, jeg har alltid smør i skapet.

Jeg kjøper med meg smør fra Frankrike og whatever.

For bare smør er smør, og jeg bruker alltid bare smør når jeg lager mat.

Den amerikanske kjendiskokken Julia Child sa:

Om du smaker noe som er ekstra godt, ikke spør hva som er i det, svaret er enkelt.

Det er smør! Og det kan aldri bli for mye smør!

Selv har jeg en brøddeig til heving, og når brødene er stekt skal jeg smøre meg noen blingser med meierismør fra Paris, med gulost og kaviar. Jepp!