HVORDAN ØDELEGGE ET FOLK
Urfolk over hele verden har vært, og er stadig utsatt for press mot egen kultur.
Jeg har akkurat lest Pål Hivands blogg om "å føle seg hatet" - og jeg gjør meg noen tanker.
Som same, dog i utkanten av Sapmi, er jeg vel orientert om egen historie, om min egen families fornorskning, der vi ble gjort usynlige som samer for mange tiår siden. Og siden jeg har vokst opp i en stor by har jeg heller aldri kommet helt inn i "gammen" i kjerneområdene av Sapmi. Og ja, jeg har ofte følt meg "hatet" blandt mine egne, på grunn av mine manglende samiske språkkunnskaper, og min seksuelle legning. Men når det er sagt, har jeg også mange svært gode samiske venner i ulike miljøer.
Når et folk, lite eller stort, blir utsatt for press over lang tid, går det sakte men sikkert i stykker. Det spises opp innenfra. Man føler seg som offer, huggestabbe osv. På tross av dette er samene det urfolket i verden som har kommet lengst når det gjelder rettigheter og levevilkår.
Men blandt mange nordmenn, svensker, finner og andre lever det en slags oppfatning om at samene bare "krever" retten til dette og hint. At de skal "grafse" til seg alt mulig som de "mener er sitt" - jeg hører dette ofte på fester og i selskapslivet ellers, og siden fornorskningsprossesen har gjort meg "usynelig" er det svært få som vet at jeg er samisk. Jeg har om mulig også latt meg selv bli usynelig. Jeg vet ikke. Men jeg kan altså sitte å høre på disse endeløse tiradene, gjerne etterfulgt av en dårlig versjon av Mattis Hættajoiken som ligger øverst på hitlistene på alle partyløvers reportoir.
Jeg tror også at et folk kan ødelegge seg selv ved å gå inn i offerrollen. For det er når offerrollen overskygger alt, at folk begynner å hakke på hverandre, lage allianser, grupperinger etc. Men hvorfor skulle de ikke det? Dette hender også blandt store folkeslag som ikke er utsatt for press. Så hva er poenget mitt?
Jo, jeg tror det aller viktigste er å bli kvitt dette bildet av "same med rein" som har fastnet i alles bevisthet. For samer er ikke bare de som lever på vidda, som flytter reinflokken fram og tilbake til kysten hvert år. Samer er ET folk, men like ulike og like lite homogene som alle andre folkeslag i hele verden. En same kan til å med være homo og bo i en by!
Jeg tror at sprenger man noen av disse mytene om samer vil mye av jobben være gjort.
Men jeg mistenker enkelte for å tviholde på dem, og da er kampen tapt.
Jeg har blogget om samiske saker noen få ganger før, men det har aldri hendt at en same har kommentert noe av det jeg har skrevet. Jeg forventer ikke at noen gjør det denne gangen heller. Men jeg er altså av en samisk familie som måtte oppgi sin samiske identitet for å få jordfesterett til egen eiendom for veldig lenge siden. Jeg har ikke tenkt på det før, men det er vel det som heter "kulturelt selvmord" - er det ikke det?
Som bysame oppvokst med samisk mamma og norsk pappa kjente jeg meg igjen i "gamme"-metaforen din. Nå som debatten herjer som mest rundt oss føler jeg meg midt imellom barken og veden. Den samiske delen av meg er såret og den norske er skuffet over mine egne. Skulle ønske skittkastingen kunne stoppe. Det har allerede gått for langt..
SvarSlettJepp:-)
SvarSlett...og paradokset er jo at reindrift er den yngste næringa blant samer...
SvarSlettHar tilfeldig havnet inn å sett debattene som pågår for tia rundt meg...i byen som er ett av samenes knutepunkt, Tromsø...og det undrer meg at det fortsatt er de samme argumentene som kastes frem og tilbake...
Selv etter alle år nordmenn og samer har levd side om side, så er ikke det samiske blitt mer synlig...når nordmenn fortsatt kan hevde at norsk og samisk kultur jo er så å si d samme...
På tide å myke opp det stivna bildet, og bli synlig?
Sven, jeg kjenner meg igjen i absolutt alt det du skriver, og jeg deler helt og fullt det med å sprenge mytene i filler. Samtidig, i det samiske samfunnet som i ethvert annet samfunn; den som venter på invitasjon til å komme helt inn i gammen, venter som regel forgjeves. Det handler om å valse inn, rive til seg en stol og forlange servering.
SvarSlettDen som vil sprenge rammene for hvordan vi oppfattes, må selv være sprengningsbas. Ingen gjør det for oss. Den som vil slippe unna alle halvgode vitser eller halvrasistiske forestillinger om samer på fest, må selv tilkjennegi sin bakgrunn.
Det er slett ingen enkel sak når man selv føler tvil om man egentlig hører til der, i det samiske selvbildet. Min erfaring er at det samiske selvbildet er akkurat så snevert og trangsynt som vi tillater at det å være.