Hver gang jeg blogger om folks matvaner får jeg en rekke kommentarer fra illsinte småbarnsforeldre som skriver at jeg er en bortskjemt homo som bare kan holde meg der nede i Frankrike og lepje i meg froskelår og lammeskanker, at jeg ikke aner hvor slitsomt det er å stå foran komfyren hver eneste dag å lage både tre og fire retter for å "please" familien.
Vel, nå spiser jeg ikke froskelår så ofte, men en lammeskank i ny og ne må man da unne seg!
Ok, here we go!
Mange norske småbarnsfamilier er noen merkelige firmaer, nesten for små cateringbedrifter å regne. Alle skal bli fornøyde, og de er de små terroristene som klager mest. Noen venner av meg som dro til Paris på min anbefaling kom fresende tilbake og sa: Fy faen for en jævlig by! Det er jo ikke et eneste spisested som har barnemenyer, og ungene må sitte ved bordet under måltidet. Her hjemme kan de jo få gå fra bordet og bevege seg fritt (les: løpe som gale mellom bordene med plastsverd og hyle som indianere med Custer i hælene) etter at de har prøvd å spise den maten norske barn ikke er i stand til å spise.
Vel, sier jeg, det er muligens slik at franske barn lærer seg å spise "voksenmat" fra de er små?
Omsorgspersonene i den lille familiebedriften ser på meg med det blikket du vet
"du skjønner ikke en dritt, du har ikke egne barn!"
Ok, vi kan være enige om at homser kanskje er i overkant opptatt av mat, design og whatsoever, selv om Jan Thomas stort sett overlever på designervann og eggehvitter.
Men om jeg hadde hatt barn hadde jeg satt dem på en hard matkur fra dag én, eller i hvertfall fra den dagen de var i stand til å innta fast føde.
Min gode venninne i nord gjorde dette med sine unger fra de var bittesmå, og er det ikke merkelig at disse ungene spiser hva det skal være og til og med liker det de spiser?
For det er slik at om du tror mat er loff med smør og sukker, eller kjøttdeig med ketsjup, så er det slik det vil fortsette, og alt annet vil være vondt og skummelt.
Jeg sier ikke at du skal tvinge ungene til å spise lutefisk, smalahove og syltelabber, men det finnes så mye god og lettlaget mat som ungene kan spise, og som de trenger for å være sunne.
Men når andemor disser foran kyllingflokken til MacDonalds, så går det som det går.
Mo ha.
Prøv å gå bak enkelte mødre med unger i matbutikken. Før de er ute igjen, og maten er handlet har ungene fått 100 spørsmål, og har måttet ta stilling til alt fra ruccola til salmalaks, og med både mor og unger med lavt blodsukker så ender det selvfølgelig med gråt og tenners gnidsel, og kjøttdeig og ketsjup er det som vinner for husfredens skyld.
Ok, nå skal jeg marinére en økologisk Stangekylling i chili, ingefær og hvitløk.
Jeg er en ryggesløs og overflatisk homo som ikke aner hva jeg snakker om.
Men jeg er jævlig god til å lage mat, fordi det lærte jeg hjemme, og hos mormor.
Og vi homoer sliter heldigvis ikke med likestillingsspøkelset, den som gidder lager mat.
Jeg skjønner godt at folk er skeptiske til at vi skaffer oss unger!
Vi kunne jo finne på å drasse dem med på fransk restaurant, i tide og utide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar