SMALL TALK OG STORE ORD

Vi nordmenn er ikke så gode på verken small talk eller store ord.

Tross dette synes jeg manuskriptet rundt middagsbordet, i selskaper og ellers er blitt noe bedre og oppjustert etter hendelsene den 22. juli. Det er ikke lenger noen som kommer med små hverdagsdrypp om islam og muslimer der jeg vanker, men så tilhører jeg jo et veldig politisk korrekt miljø.

For vi, kulturfifferne tilpasser oss trender fortere enn trendene kommer, og vi holder oss til manus, til de uskrevne regler og koder. Akkurat hit, men ikke lenger, ikke trå over, ikke være for gæren osv. For kunstnerrebellene er borte, det er ingen som bæsjer på duken eller spyr ut vinduet lenger, ingen som stikker hverandre med gaffel på Theatercaféen eller møtes til duell i morgengryet oppe i Ekebergåsen.

Kultur-Norge (å, som jeg hater det uttrykket) har blitt en konform gjeng som er livredde for å havne i kniper som Oddemann Nerdum, bli beskyldt for å være noen unyttige skapninger som ikke kan holde rede på tall og pengepung, som sitter tårevåte og melankolske i veikanten og lukter på blomster mens andre går ut i krigen for å slåss.

Vel, de mest kontroversielle av oss har tatt tilbake ordet "neger" - kan til og med si noe fordelaktig om Frp for å vekke opp de selvgode og livstrøtte maskene over damasken, skremme opp damer i økologisk kortreist couture og herrer med kinnskjegg og nedbrytbar Prada, ja da! Men ellers er kulturfeltet (nok et hatbart ord) ganske så stille om det som har skjedd, og mange av oss ble tatt med flagget på halv Facebookstang da vi skjønte at vi muligens flagget for noe vi ikke ville flagge for.

Så nå blir det spennende å se hva vi kan komme opp med, hvordan dette vil innvirke på spilleplaner og bokutgivelser. Det er tross alt vanskeligere å lage "hasteteater" om dette her enn om en ulovlig nordmann med rød koffert, eller stå tårevåt å synge sanger etter et stort jordskjelv eller en flom. For dette handler om oss selv, våre holdninger og vårt hverdagsmanuskript, som jeg skrev innledningsvis at jeg tror er i ferd med å endres.

Hvor det går er det for tidlig å si, men jeg tror vi har snudd et viktig blad her i dette landet.

Men small talk og store ord?

Samtalen i disse dager er noe famlende, på søk etter noe, og at hytta ikke ble ferdig i sommer, eller at været ikke var som forventet, synes ikke å være så viktig.

Men fremdeles er damasken nystrøken og glatt, rommet for diskusjon er en tynn usikker is.

En digresjon:

I går kveld fortalte en venn at hun hadde spurt sin far hvorfor han ville stemme Frp.

"Jo" sa han "de har lovet å sette ned bensinprisen!"

Ok, det var ikke verre enn det.

Det burde vel la seg ordne, eller hva? sa jeg.

Og i mellomtiden kan jo vi kortreiste og økologiske snakke om viktigere ting.

Krisen på Afrikas horn? Kunne det være noe?

Nei nå skal vi ha det hyggelig dere!

Har noen lest den nye boken til Anne B Ragde?

Ikke det?

Gud, for en god vin, er det Amarone?

Yuck!