I TERNINGKASTENES TIDSALDER

Som av en djevelsk grunn klasker alltid brødskiva i gulvet med smørsida ned.

Selv om vi i de ørsmå sekundene den bruker på sin vei mot gulvet håper på det motsatte.

På samme måte håper politikerne å lande med sin beste side opp, ber en stille bønn om at velgerne ikke vil oppdage fotnoten med liten skrift i ytterkanten av argumentene som de får presset ut gjennom tv-ruta i tilmålt taletid i prime time.

Vel, ingen kan gardére seg når brødskiva eller bordet fanger.

For journalister og velgere har en elefants minne, og derfor er det for f. eks Frp tryggere å heve fanen mot bompenger eller for bedre eldreomsorg i disse pre-terrordager enn å vifte med innvandrerkortet. Ja da, politikken "står fjellstøtt", men det har blitt så underlig stille om "banditter" og "snyltere" i valgkampen som pågår.

Siv Jensen har lagt stemmen en ters opp, og smiler høflig, venter på tur. Dette medfører selvfølgelig at fanklubben synes hun er "for slapp" og for "lite på" i debatten. Og Frp's fanklubben er et stort, ofte anonymt dyr på internett.

Jeg har lest meg opp på sidene til partilederen og andre av partitoppene, noe du skal ha sterke nerver for å gjøre. Her flommer det over av usaklig faktaløs svada om dette og hint. Men gjennomgangstonen er et slags "utenforskap" til resten av Norge, et "vi som ikke blir sett" ståsted, og "nå er det faen meg på tide at du fester grepet Siv!" En fan skrev f.eks "denne kommunisten Petter Nome som driver sin syke propaganda for sosialistene må stoppes!"

Mer ekstreme utsagn som "Vi er mange, og vi skal vinne slaget mot muslimene, om så med alle midler!" finnes også, ikke direkte på Frptoppenes sider, men du finner dem om du følger noen av fansene innover på private nettsteder og blogger. Ja, det koker på nettet, dog mest i den anonyme sfære, selv om politikerne sitter fine og sminket på tv med smørsida opp.

Derfor hadde det vært så deilig om noen av dem kunne krakkelere litt, si det som det er.

Si at "Nei, eldreomsorgen har vi ikke fått til!" eller "Vi har vært naive rundt innvandring og integrering" - men nei, man smiler og ablegøyer seg vekk og velger heller terningkast 5 fra Dagbladet og innkasserer dermed tittel som "morromann" For selvsagt handler det om å vise showmanship i politikken. Det vet både Høyre, AP og alle de andre.

Og den beste skuespilleren vinner prisen. Vi lever tross alt i terningkastenes tidsalder.

Det er "big time" i Norge for tida. Smørsida har fått et skudd for baugen.

Vi drar ikke ord som "verdens beste land" opp av hatten i tide og utide, og "det er typisk norsk å være god" har fått en litt emmen bismak i disse dager.

For vi går alle og gnager på ett eller annet; noe er feil et sted som ikke handler om børs, kronekurs eller arbeidsledighet. Som om noen ligger på lur et sted på utsiden, eller under senga, slik at vi alltid har en lampe på og døra på gløtt om natta.

Men i dagslys smører vi nytt smør på skiva.

Håper den for en gang skyld ikke vil lande feil.

Men vi er redde, engstelige for noe vi ikke helt tør finne ut av, eller spørre hva er.

Kanskje det er oss selv?

Det hadde vært så mye enklere om det hadde vært dem vi trodde det var.