EN TIMES TOGTUR nordvest for Paris ligger Frankrikes Edens Hage, Claude Monet's vakre hus ved byen Vernon, et sted jeg ikke har greid å komme meg til, selv etter ca 50 turer til Paris. Men i dag fikk jeg det til.
Giverny, det lille stedet hvor Monet bodde og arbeidet ligger som en søvnig katt et stykke fra Seinen, med roser som henger i klaser over steingjerdene, og lukten av lavendel er så sterk at du nesten får migréne.
Jeg begynte først med en lunsj på det pittoreske Hotel La Musardiére - www.lamusardiere.fr
- unnskyld adjektivene, for alt er adjektiver her. Maten er real fransk bondekost uten noen dikkedarier, pølse, salat og ovnstekte poteter med sitron og timian, godt, godt.
*
Så er det å stille seg i den milelange køen til paradisets hage, og når du endelig kommer inn havner du i en juggelbutikk av dimensjoner. Alt som tenkes kan av Monet-spinn offs, fra eggeglass via kulepenner formet som vannliljer, til små Monet-broer i keramikk kan kjøpes å tas med hjem i kofferten. (Eh, jeg kjøpte et såpestykke)
*
Men så slippes du ut i hagen, et Xanandu av vakker magi, vel, du støter først på hanen som står strunk i hønsegården og gjør kur til de fintfølende franske hønsene, før du kommer til selve huset, som er et eventyr av historie.
Jeg har en kokebok hvor alle oppskriftene til Monets favorittretter er nedskrevet, en vakker bok med bilder av bl.a den gule spisesalen med det kinesiske blå serviset på det enorme bordet med 16 spinkle trestoler rundt. Jeg ble nesten litt fuktig i øynene ved det å plutselig stå i det rommet, som er så tandert, så vakkert, der kunstneréliten har sittet alle som en, der til og med Wallis Simpson påstås å ha spydd ut av vinduet etter for mye vin, vel...
Og kjøkkenet er en våt drøm av blå og hvite fliser, en enorm vask i stein, kobberpanner og gryter som får en gourmet til å smelle med tungespissen. Så får det heller være at en smellfeit amerikansk dame hvinte: "OMG, did they washed the diches in that one, yuck!!!" og pekte på den fantastiske oppvaskkummen i marmor. Vel, den amerikanske paranoianen for basiller hører du overalt, selv i et landsens hus i Normandie:-)
*
Jeg måtte nesten le når jeg kom til den berømte vannliljebroen, for jeg hadde tenkt at jeg skulle få noen til å ta et snapshot av meg midt på den, sånn litt med stråhatt og hvit linjakke, men akk, den var pakket med kinesere, og så mer ut som landgangen på en flyktningebåt på vei over Stillehavet, apropos stille, kineserne har noen veldig høyfrekvente stemmer som passer svært dårlig ved verdens mest berømte dam der vannliljene ligger med kronene åpne mot solskinnet slik de har gjort siden Claude Monet's tid.
*
Jeg fant en stille benk under trærne, satte meg ned og hadde mitt lille "moment of zen" som de sier hos David Letterman. Så tok jeg toget tilbake til Paris. Og nå er jeg her, sitter på en liten café på Bld. Haussmann og skriver dette til deg, på fløyelsmyk lørdagskveld i august.
Livet er mer enn vakkert. Kan faktisk ikke bli bedre. Til og med børsen er stengt!
Bon soaré mon ami.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar