NORGE I DAG

NORGE I DAG

Da jeg kom til Oslo som et gudsord fra bøgda i 1971, var en 16-åring som sto på gamle Vestbanen og stirret opp på de enormt høye husene i Vika, tenkte jeg: Gud bedre, for en svær skummel by! 

Jeg vokste opp på en bondegård, var et mobbet barn som rømte til noe større for å kunne leve livet som han ville. Nå er Oslo for meg bare en liten provinsiell by i utkanten av verden, en litt småharry by som er vakker på en stygg måte, der menneskene går forbi hverandre med lukkede ansikter. Nei, Oslo er ikke det man ved første øyekast vil kalle en pulserende storby, selv ikke i dag, 40 år etter at jeg kom hit.

Før var Oslo enda mindre enn den er nå. Alt stengte halv tolv på kvelden, og om du ikke fikk kjøpt brød før klokka ett på lørdag var det ikke brød eller melk å oppdrive før mandag morgen. En annen kuriositet, kondomer var forbudt å selge fra fredag ettermiddag klokka fire og ble ikke lovlig vare før mandag morgen, ja, du kan le, men det er sant. Og Løkka, som nå er et lite Kreutzberg/Berlin, var slum med mørke leiegårder og nesten ikke en eneste kafé. Ankertorget var gassverk, og Grønland var et sted bussene sto mellom lagerskur og skomakere og andre håndtverkere. Bare Steen&Strøm og shoppingparadiset Gunnerius var å finne, men rulletrapper og store ting. 

Jeg kom til hovedstaden, var en gutt av "tenk på de sultne barna i Biafragenerasjonen" og da jeg så folk i hovedstaden med annen hudfarge enn meg selv trodde jeg at jeg skulle synes synd på dem. Jeg var jo lært opp til at fargede mennesker var sultne og at vi skulle tenke på dem. Ja, Norge var sannelig en jomfru. 

Nå mener enkelte at landet er kraftig bakpult av fremmede krefter. At Oslo er i ferd med å bli ødelagt av alle disse fremmede som "tar for seg av våre goder" - at stakkars de gamle og syke, at vi først skal feie for egen dør, så dra dere tilbake til dit dere kom fra! Vel, om man snur på flisa, og ikke bruker de sedvanlige negative fortegnene som ofte brukes i debatter rundt innvandring. Hva har innvandrerne bidratt med? Er alt ved innvandring negativt? Og dro vi ikke selv en gang ut for å "søke lykken" på grunn av nød og matmangel i eget land? Selv ser jeg selvfølgelig ikke rosenrødt på alt rundt innvandring, for det er vel ikke noe å bli sjokkert over at drittsekkene er jevnt fordelt blandt "våre egne" og andre? 

Men med olja og rikdommen ble Norge et annet. Vi fikk andre drømmer, vi fikk ambisjoner som var mye større enn det våre foreldre våget å drømme om. Før var det å arbeide, tjene egne penger et hedersmerke, et bidrag til sosialdemokratiet, det var stolthet, det var noe alle ville for å kunne leve et verdig liv. Nå er ikke en jobb bare en jobb lenger. Nå er en jobb et karrierevalg, what's in it for me? Og vi tar ikke lenger de jobbene som er ledige, vi tenker på hva som vil lønne seg, hvor vi tjener mest penger, det handler om status, og et bedre og glossy liv. Men det forhindrer jo ikke at dritten fortsetter å gro rundt oss, at søppla må tømmes, buss og trikk skal kjøres, at noen må sitte i kassa på Rimi, at noen må passe på bestemødrene våre, jobbe i barnehagene, på skolene osv. Men alle disse lavtlønnede jobbene vil ikke nordmenn ha lenger. 

Vil du at din datter skal velge en karriere som kassadame? At din sønn skal bli taxisjåfør?

Jeg tror ikke det. Vi vil bli leger, advokater, akademikere, ledere osv, vi vil ikke vaske dritten etter oss selv og andre. Så derfor, helt uten at vi ville det, eller tenkte nevneverdig over det, har vi fått en underklasse av innvandrere som gjør alle disse jobbene for oss. Ok? Er vi enige? 

Men det er først når innvandrere av andre og tredje generasjon begynner å ta for stor plass at problemet begynner å bli synlig. Når de går inn i politikken, blir ledere, mektige forretningsmenn og kvinner, redder oss i Melodi Grand Prix vi begynner å stille spørsmål som: Hva faen er det som skjer? Og at noen politikere begynner å hevde at den norske kulturen rives i filler. 

Det er helt feil å si at Oslo var så mye bedre før. Før var Oslo er farlig by. Du kunne bli slått ned fordi du var homo, det var slåssing, og store gjenger av norske bønder som raida gatene, gjenger som sto på hjørnet for å banke alt som ikke så ut som dem selv. Det var nesten ikke en taxi å oppdrive etter midnatt, det gikk ikke nattbusser, det var ikke åpne apotek i helgene og om natta, det var ikke mat å få etter ti på kvelden, Oslo stengte om natta og på søndag. 

Nå er Oslo en litt større by, og den vokser stadig. 

Men uten innvandrene stopper Oslo opp i morgen tidlig.

Vi vet det, men vi orker ikke å ta det innover oss.

Men om man ser lyst på det. Integrering i Norge tar lang tid. Vi er ikke flinke nok.

Og de som kommer hit er ikke flinke nok. Lovverket er ikke godt nok.

Men tallenes tale er klar. Det går bedre en fryktet.