DET STÅR EN MULLAH UTI GARDEN...

DET STÅR EN MULLAH UTI GARDEN...

Demokratiet gjelder for alle. Det gjør også ytringsfriheten.

Demokratiets kjøreregler er en annen ting. Det er også ytringsansvaret.

Det står en mullah uti garden, mor lilla BÆ BÆ!!!!

Vi blir opprørte når noen tråkker innover og over våre grenser, de geografiske og de personlige. Vi hevder vår rett til å være nordmenn med egen kultur. Vi er kristne når det passer oss, og barbarer når det lønner seg, og blir nyttige idioter for den gode sak. Den gode sak styres ofte av pressen, og manuset deles ut hver uke. Dette, og kun dette, skal vi snakke om og diskutere i de neste dagene. Og hele tiden står de politiske kommentatorene på tv og forteller oss hva som har skjedd og kommer til å skje. Hvem som bør gå av. Hvem som bør legge seg flat. Hva som er viktig, og hva som er VELDIG viktig! Det krever sin kvinne eller mann å mene noe annet. Og det kan bli dyrt å stå alene.

Mantraet er, i Norge som i de fleste andre land, at "folk får følge lover og skikker" i det landet de kommer til. Ja, så langt er vi enige. Og "de får respektere norsk kultur!" Ja da, helt enig i det også. (Selv om de som forfekter norsk kultur hardets ikke alltid er sikre på hva de mener med det)

Men så er det dette med demokratiet. Hva er et demokrati? 

Et demokrati er, slik jeg tolker det, et sted der alle kan leve sine liv som de vil, mene og tro det de vil, elske den de vil osv. Men et demokrati er også en  toveisordning. Vi har plikter som f.eks å respektere andre som ikke er som oss selv. Og når noen kommer med en ytring vi ikke liker, er det nødvendigvis ikke i demokratiets gode ånd og komme med et motsvar som er hakket vassere enn utsagnet vi i utgangspunktet ble provosert av. I Krehkarsaken har jeg lest noen kommentarer som får det til å velte seg i magen. "Send han ut, jeg gir faen i om han blir drept!" "Slipp ham ned over Afghanistan, la ham dø!" 

Ja, jeg skjønner at folk blir provosert av at vi har fått en mullah til besvær, at folk blir redde, at det koker over både her og der. Men man kan altså ikke flagge for demokrati med den ene hånden og knytte den andre for diktaturets grusomme mekanismer. Og det virker som om folk tror verden blir et bedre sted bare om vi kaster alt vi ikke liker ut av eget land. Vi lever i en verden som stadig blir mer globalisert, og hva er det egentlig folk vil? Sette et gjerde rundt Norge og kalle landet for et reservat? Ingen slipper inn, ingen slipper ut? Det er jo slik de gale despotene holder på!

Selvfølgelig må vi ha lover og regler. 

Selvfølgelig skal ikke alle som vil få fritt leide til dette landet. Men det er noe med tonen i debatten, alt hatet, alle de grusomme ytringene. Er vi så redde at vi må bruke så store ord? Er vi så små at vi må hate så mye? Einstein sa: "Verden blir ikke ødelagt av folk som gjør onde ting, men av folk som sitter og ser på uten å gjøre noe mens det skjer" 

Og jeg kunne sagt, husk vekten av ord.

Men det har jeg sagt før.