SPRING IS HERE

SPRING IS HERE

Jeg sitter ved kjøkkenvinduet og skriver dette, ser ut på hagen der snøen bare er en liten hvit flekk under pæretreet, ser en overvintret tacky hagenisse, et smilende vesen som slår ut med armene under topplua og liksom sier: "Var dette alt?" Jepp, vekk med deg vinter! Nå står krokusen og lyser i solveggen, stokkrosene har overmodig stukket noen grønne spyd opp av bakken og påskeliljene er i ferd med å bryte lysmuren på sin vei mot gul magi. Våren er her, selv om mars/april fremdeles kan ha noe dritt og møkk på innerlomma, men WTF, så lett vi glemmer de mørke dagene når vårsola titter fram? Alle disse vargnettene, de mørke dagene da det aldri mer skal bli sommer og håpet er en liten stripe lys i horisonten, og menneskene tuller seg inn i vinterfrakkene og alle forsøk på et smil bare blir en hjelpeløs bresprekk.

Om noen dager drar jeg til New York City der det også er vår og varmere enn her.

Det skal bli fint. Men i dag forbanner jeg ikke Norgeslandet, dette isødet i langvekkistan, som jeg elsker å hate. Ingenting er som Norge om våren (ok Paris da) når vårblomstene popper opp av bakken og folk får en ny lød i huden, begynner å riste av seg rimfrost og smilene sitter litt løsere (selv om smil sitter langt inne her til lands) - og vi kan gå turer i Botanisk Hage å se på plantene, sitte på Løkka og drikke kaffe og slarvesladre med venner slik som vi gjorde i går. 

Jepp, jeg elsker Norge om våren. 

Selv Audun Lysbakken synes tilgitt i dag. 

Men det er en styrkeprøve å bo i dette landet om vinteren. Særlig når man ikke beinflyr gjennom marka med ski og staver. Men nå er vinteren over for denne gang. Jeg har egentlig ikke noe å blogge om i dag, er ikke nevneverdig forbanna for noe som helst. Eller? I går tikket den første pollensutringen inn på Facebooksiden min. Ja, er det ikke sprengkulda og strømprisene, så er det pollen og monsterflått:) Så, kom dere til legen å få dere en sprøyte med noe smågodt i den ene rumpeballen, og sommeren blir en suksess. Og monsterflåtten er visst på vei mot Lofoten! Ok, jeg kunne sagt: "Noen må ta ansvar, legge seg flat, eller aller helst gå av!" Men jeg gidder ikke. Alt blir liksom bagateller når sola skinner og gul krokus lyser på utsiden. Selv katta i vinduskarmen ser ut som om den har kommet over den verste vinterdepresjonen. Kan selvfølgelig være på grunn av seilfiléten som ligger til tining på benken? Utakknemmelige sure dråget, i dag med et ørlite smil under værhårene.

Jadda, det årnær sæ! som de sier i Østfold.

Gidder ikke engang bry meg om kommaregelen i dag!
Eh, som om jeg noen gang har gjort det.