PROFETER OG POETER

PROFETER OG POETER

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var Gud.

Vi fikk språk, Babels Tårn, vi gikk egne veier, vi delte oss.

Vi fikk Gütenberg og bøker, EDB-maskiner og mobiltelefoner.

Så ble eplegutten Steve Jobs født. Vi ble trådløse, dog tilgjengelige, og forfengelige.

Vi ble Facebookere og Twitterfugler. Hver og en av oss fikk vår egen private talerstol.

Nå flyr ordene gjennom lufta raskere en lystes hastighet.

Ikke gjennomtenkte statusoppdateringer, postulater, hat, personangrep, sladder, skryt.

Vi lager et glanset bilde av oss selv, photoshopper ansiktene våre, fjerner det vi ikke vil vise. 

Smørsida opp, tidsklemmas vellykkede travelhet er vårt evangelium.

Å, Gud, jeg har så mye å gjøre liksom! Pjuk..

Jeg blir ofte kvalm av meg selv der jeg scroller nedover egen tidslinje.

Ser alle bildene, alt det stupide jeg har trøkt ut av meg. Skjemmes og rødmer.

Men i skrivende stund sitter jeg her og hører på radioen der de sier at Facebook og Twitter har blitt de viktigste verktøyene i den pågående valgkampen i USA. Og ja, sosiale medier har skaffet meg mang en jobb, et lite karriereløft so to speak. Men som sagt, litt kvalm blir man jo, til tider. Ofte...

Ja, i disse dager kan alt skje på nettet.

Politikere skapes og felles på Facebook og Twitter. 

Journalistmafiaen kan når som helst flytte julebordet til nettet. Om du logger deg inn på Twitter under Debatten på NRK kan du lese hvordan de berømmer hverandres innsats online, hvordan de hånflirer av utsagn og meningsløse argumentasjoner. Pressen har fått nytt bestikk, det heter Twitter og Facebook.

Under siste storm på Vestlandet kunne vi lese på Twitter: Politiet skrev: "Vi råder folk til å holde seg inne på grunn av den farlige vinden!" VG skrev: "Folkens, ut å ta bilder og send til oss!" Jadda...

Journalistene og de slitsomme politiske kommentatorene bruker også nettet til å bygge seg karrierer og navn. Hver dag kan man lese: "Å, jeg skal visst debattere litt på Dagsnytt 18 i kveld!" (litt sånn dueblått forbauset blikk i underteksten) eller "Skal diskutere vikardirektivet med Jens på Litteraturhuset i kveld! 21.30 folkens. Noen tips om hva jeg bør si? Fyr løs!"

Vi skuespillere bruker også nettet, legger ut bilder fra filmsettet og teaterscenen.

"Jadda, far har fått helskjegg, hø hø!" eller "Oj, her er visst jeg og Kim Bodnia!"

(kledelige unnskyldende smiletegn og hjerter følger)

Jeg elsker internett, men jeg bruker alt for mye tid på det.

Min venninne sier: "Om det ikke ligger ute på den der jævla Facebooka, så har det ikke hendt!"

Jada, jada, men Facebook har åpnet mange dører for meg, som sagt skaffet meg mange jobber.

Og ja, jeg får noen nedlatende blikk i selskapslivet av og til.

"Nei men er det ikke selveste Facebookmannen?" var det en som sa på en kunstutstilling forleden.

Det var en av disse gjeddene som også er på Facebook, som lurer i sivet, som aldri legger ut noe som helst, ikke kommenterer eller deltar, men du vet at de er der, at de følger med, disse nyskjerrige sladrekjerringene og sure gubbene, mo ha ha...

I dag skrev jeg på Facebook:

"Dagens tekst: Så lenge man holder seg til regelverket er det helt greit at du ikke gjør en dritt!" Og straks var det en venn som repliserte: "Og så lenge man er på Facebook kan man skrive så mye vås man vil!"Ja, det kan man, men jeg sitter altså her og rødmer litt i dag. Er litt ille berørt over meg selv og min åpenhet. Men WTF, snart reiser jeg til New York City, og det hele overføres online på fjesboken!

Og, hyggelig at så mange leser denne bloggen.

Jeg er nesten for en middels stor lokalavis å regne.

Spre det glade budskap og del i vei..
Life, blessed be....