OM VEKTEN AV ORD

OM VEKTEN AV ORD

Jeg lever av ord. Jeg skriver dem. Jeg sier dem høyt på scenen.

Jeg kjenner vekten av ord. Gjør du?

Ord, språk, er det sterkeste verktøyet vi har. Ord kan ha mer kraft enn en ladd pistol.

En konstruktiv samtale kan løse de verste konflikter. 

Dialog er det eneste våpen som kan skape forståelse.

Den som aldri har hatt et ladd våpen rettet mot seg aner ikke hvordan det føles. 

Vi som ikke har hatt det bør forsøke å ha evnen til å sette oss inn i hvordan det føles.

I går kveld, rett etter Brennpunkt på NRK leste jeg dette på Facebook:

"Å, jeg blir så drittlei av disse ungdommene som sutrer og sier "Stakkars meg!" 

Synd at han bommet på så mange der ute på den øya!"

Kommentaren sto i mindre enn et minutt før den ble slettet, men den sto der noen sekunder. 

Sekunder kan være evig lange når noen peker på deg med et ladd våpen, men fra en sofa via en laptop er sekunder bare tid som flyr forbi. Vekten av ord? Kjenner et menneske som skriver slikt vekten av ord? Aner han hvordan en mor eller en far som er rammet reagerer når de leser slikt? Jeg kjente magen vrenge seg da jeg leste det. Og jeg tenkte, vi er fucked up her i dette landet, og det er mer enn ett menneske det har tippet for. 

For mange år siden var vi tre gutter som satt i Slottsparken i Oslo og røkte det du vet. Vi var tre kamerater. Vi lo og skrålte. Vi var unge. Livet skulle vare for bestandig. Vi var verdensmestere. Vi likte hverandre så godt. Vi skulle være venner livet ut. Det ble ikke slik.

En av kameratene mine hadde en guttekjæreste, de hadde kranglet. Kjæresten gikk rundt i byen og lette etter kameraten min. Han fant oss i parken. Men kameraten min ville ikke snakke med ham, han skrek bare: "La meg være i fred! Kan ikke du bare gå å dø! Jeg blir gal av deg!"

Den natten gikk den unge gutten nordfra et sted og hang seg på hybelen sin.

Det var første gangen i livet jeg tenkte noen tanker om vekten av ord.

Etterhvert som jeg har blitt eldre tenker jeg mer og mer på vekten av ord, på hva ord kan utrette av sorg og glede. At de rette ordene kan redde et menneske eller gjøre livet verre. Jeg er ikke perfekt, ingen er det, men jeg tenker stadig at det alltid er noe hyggelig man kan si for å gjøre ting lettere for noen. Og verden blir ikke et bedre sted om man skriver på nettet: "Få det svinet ut av landet!" osv...

I disse dager har de fleste av oss tilgang til internett. Vi er på ulike sosiale medier. 

Vi har alle sammen hver vår private talerstol der vi kan spy ut hva vi mener til enhver tid. 

I dag tenker jeg på vekten av ord. 

Hvilke ord noen kanskje en gang sa til ham som fikk tiltalen i dag. 

Hvilke ord han aldri fikk høre. Hvilke ord som kanskje kunne ha reddet ham.

Og til deg som skrev den replikken på nettet i går; hadde jeg vært religiøs skulle jeg bedt for det kalde hjertet ditt. Men jeg tror ikke på Gud. Jeg tror på det gode i alle. 

Eller jeg håper at det finnes noe godt i alle.

Men når jeg leser slikt mister jeg troen på menneskene.

Vekten av ord. Tenk på det. Tenk hardt. Tenk lenge.