OM Å MISTE SEG SELV I JAKTEN PÅ DET NORSKE

OM Å MISTE SEG SELV I JAKTEN PÅ DET NORSKE.

Jeg tar utgangspunkt i Christian Tybring-Gjeddes kronikk hvor han hevder at

"fremmede krefter vil rive dette landet og norsk kultur i filler"

- hva denne norske kulturen er fremgår ikke i hans argumentasjon.

I kommentarfeltet på min FB-profil i dag skriver en at "vi får tredd det multikulturelle ned over ørene på oss, særlig i barnehager, der juletrefester blir avlyst fordi bare etnisk norske og svenske barn møter opp" og at "vi må ikke viske oss selv ut bare fordi vi har åpnet opp for andre kulturer"

OK, vi skal se litt nærmere på disse påstandene.

For det første er ikke juletrefester eller julen for den saks skyld norsk.

Julen, slik den feires i Norge er en ganske ny tradisjon, her.

Norge har vært i en rivende utvikling i de siste hundre år, og dette begynte lenge før vi åpnet for andre kulturer. Vi begynte å "viske" oss selv ut lenge før muslimer og andre kom til landet. Og om man skal være ekstra vanskelig, så er det svært lite som egentlig er norsk kultur.

Vi er en ung nasjon, med et flagg som er et av de yngste i verden.

Sammenlignet med andre store kulturer er vi noviser i klassen.

Der andre folkeslag kan gå på tusen år gamle stener har vi bare noen stavkirker og middelalderkatadraler å slå i bordet med, samt noen sagakonger og noen skarve vikinger.

Selv den høyt elskede rosemalingen og treskjærerkunsten kommer fra Kina, og hageplanter og urter har vi importert til dette landet som stort sett var bygg og saltsild, hvalkjøtt og tristesse.

Mens Egypt hadde vanndasser og høyt utviklede kloakksystemer satt vi ved iskanten og hutret med skjørbuk og råtne tenner i skinnvamsene våre...

Men etterhvert tok vi de multikulturelle tingene opp i oss.

Vi fikk tekstilfarger, stoffer, mat, krydder, bøker, teater, film, telefon, elektrisk lys osv.

Og vi har aldri hatt problemer med å omfavne fremmede ting, ikke før menneskene begynte å komme, de fremmede menneskene som "trer sin multikultur nedover ørene på oss."

Som om disse menneskene ikke også har vært utsatt for trykk mot sin kultur i det landet de kommer fra? Vi ynder å tro at asylsøkere og andre "kasus" kommer fra en utarmet ørken ett eller annet grusomt sted, fra en utpost i verden, uten mat, infrastruktur og elektrisk lys.

Mange asylsøkere kommer fra byer hvor det bor fler mennesker enn i hele Norge til sammen, og mange av dem er ressurssterke personer som har flyktet fra sine regimer fordi de har vært sterke og oppvakte nok til å protestere. Men når de kommer hit ser vi bare et hodetørkle og en hudfarge, mennesket bak masken er vi overhodet ikke opptatt av.

Og jeg understreker for tusende gang, et menneske er ikke bare én ting.

Og vi nordmenn er kanskje det mest multikulturelle, men også det mest tyvaktige mennesker i verden. Vi bruker nesten ikke en krone på forskning i forhold til andre land vi burde sammenligne oss med, samtidig som vi surfer på andres teknologi, skrur opp runde tiggerskåler ute på husveggene våre som tar inn tv-bilder fra hele verden, mens våre egne tv-kanaler produserer minimalt av egenproduskjoner der de burde være opptatt av den norske kulturarven, hva den nå enn måtte være. Men tv-kanalene "trer fremmede tilpassede konsepter nedover hodene på oss" der vi sitter foran flatskjermene og kaller oss etnisk norske, mens vi knasker i oss italiensk frossenpizza og meksikansk taco, whatever.

My oh altså.

Men for all del, vi kan gjøre som Kina har gjort for at kineserne skal fortsette å være kinesere. Vi kan stenge Google og internett. Så slipper vi dette multikulturelle presset mot Norge.

Og så kan vi jo kaste ut alle vi ikke vil ha her, og vaske dritten opp etter oss selv.

Og når foreldrene dine sitter og råtner på gamlehjemmet kan du jo be datteren din ta en urdårlig betalt jobb som hjelpepleier, selv om du egentlig har staket ut kursen som lege eller advoktat for henne.

Ok, muslimer har kanskje et slør over håret, men nordmenn har bind for øyenene.

Det er til å gråte av!

Og det er ingen som truer noen til å lære arabiske sanger eller til å danse magedans.

Men gå i spissrotgang rundt juletreet skal man, år ut og år inn.

Av og til skulle jeg ønske at det kom en ny istid, slik at vi kunne finne tilbake til røttene våre.

Jesus Christ! for å si det på norsk.