SEPTEMBER SONG

September. Høst. Skarpere luft.

Sommeren er over, takk Gud.

For sommeren er best om vinteren når snøen laver og det aldri mer skal bli grønt og sommeren er en lengsel, et håp langt der framme, om lenge.

Nå er denne svette klissete årstiden over. Fram med den tykke genseren, den blå trygge militærfrakken, det gode skjerfet og lua. Traske i lav sol under høy himmel.

Sommeren som var er sommeren vi alltid vil huske.

Landet er ikke lenger det samme, sier noen, men liv og land er tilbake på føttene igjen, dog litt vaklende, med mer åpenhet, mer demokrati.

Flotte ord, flotte ord, for all del, men hvor går veien nå?

Har akkurat sittet i sengen og hørt på "Verdibørsen" på NRK P2, som konkluderte med at verden muligens hadde vært et bedre sted uten religion. Jeg vet ikke.

Men jeg tenker på dette med religion, på oss som er kristne, kanskje ikke alle sånn "sørlandsk personlig" kristne, men kristne i navnet.

Jeg tenker at vi har som utgangspunkt at vår tro, våre verdier, er det eneste som er rett og riktig, at vi sitter på en slags fasit for tro, moral og etikk, og at alle de andre tar feil.

Det er jo en naivitet som grenser til det komiske.

For det er jo like feil av oss å hevde (noe enkelte gjør) at alle muslimer er potensielle terrorister, som det er for enkelte muslimer å si at alle vestlige kvinner er horer?

Men greia med religion er jo at alle handler ut i fra en hellig overbevisning om at VI har rett og alle andre tar feil.

Forleden ville en eller annen religionsforsker at den norske kirke skulle fjerne øksa fra sin "logo" - han mente at man heller burde ha en flettet krans av hjerter. At øksa kunne virke truende.

Men det ville de mer konservative kreftene i kirken ha seg frabedt. Ja da, ok, ok, den øksa kan vi sikkert leve godt med på samme måte som vi lever godt med korset vi ynder å henge rundt halsen, et kors der mange har hengt, dødd og skreket ut sin siste livssmerte...

Vi vet alle at kirken er et gammelt hus, og at takhøyden kan det være så som så med, selv om kirken har surfet høyt etter de grusomme hendelsene i sommer.

For i dette landet av ateister, humanetikere, ikke troende, dette brokete lille landet av individualister, er det kirken vi griper til i krisesituasjoner.

For vi er ikke bare kristne i navnet, jeg tror vi er kristne langt inn i ryggraden, selv om vi til daglig kan blåse av det, si at vi egentlig ikke er troende, men at vi tror på at det er noe større der ute et sted, men at det ikke er så viktg for oss hva det er osv...

Vel, sannheten er vel at de fleste nordmenn har et ganske så avslappet forhold til sin medfødte kristentro, en tro mange av oss kanskje ikke har reflektert så mye rundt.

Derfor blir det også en feiltolkning å hevde at alle muslimer er noen religiøse fanatikere.

Jeg tror de fleste muslimer har et like avslappet forhold til islam som vi har til kristendommen, men ikke tråkk på vår tro, vår overbevisning, for da blir vi sinte, og det gjelder over hele verden. Og mange er svært hårsåre.

Da Erna Solberg gikk ut å trakk sammenligninger mellom jødehatet på 30-tallet og muslimhetsen i Norge, gikk jødene i Oslo straks ut å sa at "Nei, nei, nei, dette er helt feil!" og krevde dermed førsteretten som historiens mobbeoffer nummer én.

Vi er først om fremst mennesker her i landet, ikke først og fremst kristne, og vi krever å bli sett på som selvstendige likeverdige individer, selv om vi griper til skriften i nødsituasjoner, men knapt nok kommer oss i kirken på julaften.

Men møter vi en nikab eller hijab whatever ser vi først og fremst religion, fanatisme, tekstilenes feilinformasjon, på samme måte som vi tenker godhet og trøst når vi ser en prestekjole. Vel, historien har fortalt oss at mye grusomme ting kan skjule seg bak en prestekjole.

Sommeren da mye gikk i stykker er over.

Nå er september her med sine klare rene luft.

Og så kommer vinteren, og snø vil falle over snø som har falt. (LH)

Men på den annen side, det hadde kanskje vært enklere om vi alle hadde gått med heldekkende hodeplagg. Det hadde jo hatt samme virkning som skoleuniformer, en for alle, alle for en.

Eller rett og slett kvitte oss med både prestekjortel og burka?

Men det er jo klær som skaper folk, så whatever...

Men september? Fine du.