Den svenske skuespilleren Bibbi Andersson sa en gang:
"Feilen med folk er, når de spør meg om hva jeg synes om en sak, eller om dem, for den saks skyld, så velger de som oftes å bli fornærmet istedet for å høre på hva jeg egentlig sier. De siler ut den ene negative detaljen og lar den bli hengende som uvennskap mellom oss i årevis."
Slik er det med Norge også. Ingen som ikke er norsk får si noe nedsettende om fedrelandet, og om du er norsk og skulle la en negativ replikk falle, får du straks høre: "Ja men, så flytt til utlandet da, om alt er så mye bedre der!" Ja, jeg vet, slik er det i USA også. Bare amerikanere får kritisere eget land, ingen andre, for da er du en fiende, som i Norge, som i alle andre land. Vi er oss selv nærmest. Og bare vi kan si noe stygt om svigerfar whatever, men om noen andre gjør det så forsvarer vi ham med nebb og klør, går i krigen for ham med knyttede never:)
I går kom jeg til skade for å harselere litt om den folkekjære popgruppa DDE, og reaksjonene lot ikke vente på seg. For det folkelige skal du passe deg for å kritisere. For grasrota er mektig, den hever røsten for "Vinsjan på kaia" og mannen som "kjører E6 den rakaste veien" i all sin velde. Vel, det hele var ment som en spøk fra min side. Jeg liker alt fra låter om E6 til Bela Bartok og heavy punk.
Men i Norge skal alt være folkelig, og ikke minst ekte.
Vi liker fotballspillere som snakker i korte små setninger mens sikkelet renner fra munnvikene, sånne gutter som sier "Nei bøker ass, det ække no for meg, jeg ser på bildene i avisa og finleser sportsbilaget!" Men menn som Ari Behn, sånne litt barokke dukkemenn som tyr til språkblomster og sier "min kvinne" skal vi stort sett ha oss frabedt. Vi liker ikke påfugler her i dette landet. Vi liker ikke folk som tar for stor plass, ja, om de ikke beinflyr i skisporet, skyter en ball i et nett, eller drasser en masse bevegelseshemmede mennesker gjennom fjellheimen på primetime tv lørdagskveldene. Ikke helt leve demokratiet og "Alle skal med!" (Selv om kanskje akkurat det programmet var det)
Ja, selveste Stoltenberg skamroste gutta i DDE i portrettprogrammet av Brøndbo på NRK i går, kaldte det et stort bidrag av glede og morro for den norske folkesjela. Ja, det er helt greit det, og DDE har jobba rævva av seg på veien i tjue år, det er ikke det. Men der vi "andre" får pepper for å le litt av "harrymusikken" til noen og enhver, fyrer grastota av en bredside mot oss som de kaller "kulturfiffen" som bare ligger samfunnet til byrde, som er et pengesluk med sugerør rett inn i statskassen, som liker kunst og "sånt dill" som "folk flest" ikke liker. Så ja, i går tok jeg litt igjen. Pokker heller.
Sannheten er, og det burde grasrota vite, at grasrota blir stadig mer og mer marginalisert. Musikkskoler og kunstutdanninger legger ned, får mindre og mindre statsoverførte bevilgninger. Og vi vet alle at store drømmer begynner på små steder. For DDE har ikke alltid vært DDE. De begynte på et lite samfunnshus på et gudsforlatt sted i Trøndelag, og etter tjue år med slit og strev har de blitt det de er, eller DDE:) Og en operasanger, en klassisk pianist, kan ikke starte sin karriere på storscenen i den Norske Opera og Ballett, hun må gå veien fra det samme samfunnshuset, den samme trekkfulle musikkskolen der malingen henger i flak fra vegger og tak, og tilbudet stadig blir mindre.
Ja, jeg vet, DDE og mange med dem, er store pengemaskiner, men den såkalte "finkulturen" sender også mange penger inn i statskassa, og det er på tross, ikke fordi myndighetene legger til rette for det i nevneverdig grad. Jeg har jobbet i kulturlivet i førti år, og jeg kan fortelle deg at det ikke har vært noen dans på roser eller år på soffan, der jeg har ligget og dratt meg, drukket rødvin mens stipendene har trillet inn på kontoen! Det har vært å brekke hverdagene opp med spett, en for en, og det har gått på helsa løs i lange perioder. Men en drøm er til for å forfølges, og soffan er for de som har enkle, billige populistiske løsninger på det meste.
Se det, dettte blogginnlegget skulle handle om noe, men handler plutselig om noe annet, wtf, veien blir til mens du går. Det blir en tekst ofte også. E6 burde forresten oppgraderes, den er ingen europavei, den er mer eller mindre et kutråkk i store deler av landet. Men det er vel disse folka i "kulturfiffen" som suger ut alle penga fra statskassen slik at det ikke blir penger igjen til veier og andre viktige ting. Og jeg tør ikke en gang tenke på de syke og gamle! Men har du noengang hørt noen si når et nytt idrettsanlegg er på trappene hos Statsbygg: "Tenk hvor mye man kunne gjort for de syke og gamle for alle disse pengene!!"? Men slik er det i dette landet. Hver gang et kulturbygg skal reises, handler det plutselig om byutvikling, mens når en ny fotballbane skal bygges, handler det om "viktigheten av rekrutering" og "nye generasjoneres fremtid."
Men "Beatles synger fremdeles ikke så bra som vinsjan på kaia." Det er da alltids noe:)
Dette mente jeg tydeligvis svært mye om. Hjelpes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar