ROSER OG DEMOKRATI

ROSER OG DEMOKRATI

I diktet "Rosen" skriver Jens Bjørneboe:

"blomst, av rene skjøre ensomheter, skal ditt beger lindre noens tørst

må du alltid danne torner først, for å samle deg om dette ene

å bli rose, du er helt alene, i verket i seg selv en noen vet

å blomst, å rene ensomhet..."

Det er vakkert at vold avler sang, at hjernevask fører til omfavnelser, skudd og terror sender oss rett i armene på hverandre. Eksotisk dette Norge, sier de som ser oss utenfra. Ja, vi burde se oss selv utenfra. Hver eneste dag burde vi stille oss foran speilet og spørre oss hvem vi er. 

For det er stemmer der ute, for det meste anonyme stemmer som hevder at vi er naive hjernevaskede sjeler som står som lydige tinnsoldater og synger sammen med Lillebjørn Nilsen, dynker hverandre med roser mens gode gamle Norge går til hundene, rives i stykker av fremmede krefter. 

I de fleste land ville massene ropt på blod, folk ville ha stormet gjennom gatene med look alike-dukker av morderen hengene i galge, det ville vært korsfest, korsfest, hat og mere vold. Men vi har fått en stille demonstrasjon, et mykt opprør av roser og tårer, fortvilelse og stillhet. Selv om pressen overgår seg selv i sette bjelle på katten og bruker ord som de fleste ikke ser nødvendigheten av. For der journalistene markedsførerer ham som en iskald følelesløs mann uten evne til empati, ser de fleste forbi dette, makter å sette det hele i et større perspektiv. Takk for ensomme svaler i media som hevder at det er viktig å høre hva han sier slik at vi kan kjenne det igjen når det dukker opp. 

Takk for at det ennå finnes roser.

Takk for at noen av oss er i stand til å tenke midt opp i alt dette.

Jeg er stolt av å være nordmann i disse dager, stolt av å være hjernevasket til å tro på kjærlighet og solidaritet. Og i alle dager og år som skal komme. Vi må ikke sovne på vakt. Vi må ha øynene åpne. Modige nok til å argumentere mot de som sier at det morderen sier er rett. At når folk sier at de ikke kan være nordmenn i eget land lenger, må vi spørre hva de eksakt mener med det. Stå i mot alle politikere som sender ut små drypp av hat og stigmatisering forkledd som ansvar og handlekraft. 

Men som en skygge bak roser og sang ligger en annen virkelighet.

En ikke helt ren annenstemme, om alle de som faller utenfor slagord som "Alle skal med!"

Kjærlighet, roser og demokrati bør gjelde for alle. Ikke bare de som ligner på oss selv.