TAUSHET ER IKKE ALLTID GULL
Vi prater som mest når vi ikke vet hva vi skal si.
I disse dager blir vi alle på en eller annen måte dratt inn i den pågående rettsaken.
De som er rammet, vi som ikke er rammet. Vi er alle midt i orkanens øye av kronikker, blogger, meninger, seriøse og useriøse. Og deler av den utenlandske pressen spør seg, hva slags land er Norge? Hva holder de på med? Hvorfor lar de en massemorder få frie hender. Ja hvorfor?
Jeg har hele tiden sagt at jeg ønsker å høre hva han har å si til sitt forsvar. Nå har jeg hørt på ham i små etapper i løpet av de to siste dagene. Og jeg har blitt litt klokere. Hvorfor har jeg blitt litt klokere? Vel, vi kan ikke forstå at en ung mann griper til våpen og utrydder mange mennesker. Det lar seg rett og slett ikke forstå for en "friskt" menneske. Men det jeg har forstått, hørt, blitt litt klokere av er at han sier ikke så mye annet enn det som sies fra mange fløyer i samfunnet. Han snakker om redsel for at fremmede krefter skal rive landet i filler, at de fleste av oss burde beskyttes mot oss selv, at det egentlig er de sittende politikerne som skulle vært stilt for retten, at kulturmarxistene ødelegger ungdommen, at vi alle er hjernevasket til å tro på et skummelt prosjekt for fedrelandet satt i scene av Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen.
Alt dette som han får stå i retten og si har jeg hørt før. Jeg har lest det på nettet, i kommentarfeltet i avisene, hørt det på tv, rundt diverse middagsbord, på puber og på barer. Det som skiller ham som står i retten i disse dager fra andre forbundsfeller er at han har drept mange uskyldige mennesker. Han har gjort ord til handling, noe de aller fleste ikke gjør. Men ord som sies, om og om igjen fester seg, slår rot i noen, vokser seg store, blir til skyggeplanter på steder vi ikke orker og tenke på, for så plutselig: Action!
I fjor sa Siv Jensen på Dagsrevyen, jeg siterer henne ordrett:
"Her i Oslo oversvømmes vi av kriminelle asylsøkere som kommer til landet av én eneste grunn, og det er for å voldta våre unge jenter!" Hun fikk si det for åpen mikrofon. Hun fikk si det uimotsagt. Nå vet jeg at FrP hater koblingen mellom seg selv og 22.7, så jeg skal ikke trekke det kortet opp av hatten. Men hvorfor kommer det ikke et motsvar i samme reportasje? De fleste av oss som bor i hovedstaden vet at det hun sier ikke stemmer, og tallenes tale er klar, hun tar feil. Men det forblir en sannhet for noen, og den repeteres til det kjedsommelige. Og slik blir det til at mødrene sier: "Jeg tør ikke sende datteren min til Oslo på grunn av alle disse svartingene som løper rundt i gatene og voldtar ungjentene!"
Tilbake til vårens store stjerne i media.
Han har en stor menighet. Sympatien tikker inn fra hele verden. Han sier selv at han ikke makter å svare på alle fanbrevene. Jo, han er i støtet, smiler lunt i retten, gråter over sine egne filmsnutter. Men han sier altså ikke så mye annet enn det som mange andre sier, i mange miljøer. Så jeg tror det er viktig at han får snakke. At det kanskje vil tikke inn en gjenkjennelse hos oss alle. At, har ikke jeg også tenkt litt i de baner når jeg har følt meg truet? Sa ikke jeg noe, vel, ikke det samme, men noe som egentlig ligner veldig på det han nettopp sa? Jeg tror denne rettsaken kan være en masterclass for mange av oss, for våre holdninger, skylapper og naivitet. For vi kan ikke lenger si at vi ikke orker å forholde oss til ondskapen. Den er rundt oss over alt. Og alt stort og vondt begynner som regel med noe uskyldig og lite. Men når en ørliten stein løsner kan selv lyden utløse et stort ras.
Verden blir ikke et bedre sted om vi hater denne mannen, at vi ønsker ham død.
Verden blir et bedre sted om vi slår ned på hatet. Tar igjen når folk farer med løgn.
Så om du lurer på hvorfor jeg slettet deg fra vennelisten min på Facebook, så kan jeg fortelle deg hvorfor. Jeg vil ikke ha venner som skriver:
"Det bleikfeite marsvinet skulle vært plaffa ned der ute på øya!!!"
Selv et marsvin har en mor.
Men som jeg sa, vi prater som mest når vi ikke vet hva vi skal si.
Og når vi blir skikkelig redde, så ler vi....
Tänkvärt!
SvarSlett