HVEM ER HAVREN, HVEM HAR BJELLER PÅ?
Noe er fucked up i norsk landbruk. Vi vet det, det er synd på bøndene.
De som produserer maten vi spiser tjener mindre en vi som spiser den.
Norge er et vanskelig land å dyrke mat i, sier de på P2 nå. Ja, det vet vi. Men hva dyrker vi i Norge? Og hvorfor skal man for eksempel dyrke tomater i dette landet når vi ikke har klima til det? Her kan vi dyrke korn, enkelte grønsaker, mandelpoteter og andre poteter. Vi kan produsere lammekjøtt, egg, oster av ymse slag. Vi kan ikke dyrke auberginer, squash og andre ting som trives bedre i sydligere strøk. Men vi skal på død og liv bygge svære drivhus og subsidiere matvarer som kan importeres fra land som kan, og som er av bedre kvalitet enn det vi kan få til selv. For hvem vil ha norske tomater når man kan få spanske som har modnet ute under solen? Eller de triste Rema-osten når vi kan kjøpe den fra Frankrike og andre land som vet litt mer om oster enn det vi gjør?
Norge er et nisjeland. Og små nisjeprodukter dukker stadig opp, men de får ikke innpass i hyllene i butikkene hos matmafiaen som styrer nesten all matvarehandel i kongeriket. I fjor var jeg på "Bøndenes Marked" på Rådhusplassen, og ble lykkelig da jeg så alt det som produseres av kvalitetsmatvarer i Norge. Gode ting som av naturlige årsaker koster litt mer, men som du ikke ser snurten av på Rema eller Rimi.
For i matbutikkene er det "dødt hav" og "upløyd åker" - det pumpes ut så mye billig dritt uten næring, og bøndene er den tapende part i næringskjeden. Folk som Hagen og Reitan har vært med på å ødelegge folks bevisthet om mat, om råvarer og pris. Ingenting skal koste noe, og hva som er i maten spiller ingen rolle bare den ikke er dyr eller kan lages på null komma niks. Det er her hunden eller kua whatever ligger begravet, her og i myndighetenes importpolitikk.
For når de norske drivhustomatene og eplene fra Hardanger kommer skrus prisene på lignende varer fra utlandet opp, og alt av norsk opprinnelse selges med skyhøye subsidier i bunnen. Norsk landbruk er ikke i krise, den er feilstyrt av en misforståelse om at alt det som dyrkes i Norge er best. Norske tomater smaker ingenting, men de skal dyrkes, koste hva det koste vil. Norske oster av lokale små produsenter derimot, smaker deilig, men produksjonen er for liten og ikke bærekraftig påstås det. Et lite ysteri i en dal i Norge kan ikke levere 200 000 enheter til Rema, og derfor får osten ikke hylleplass. Og stadig fjernes gode ting som ikke selger over x antall enheter fra hyllene, og andre obskure erstatninger dukker opp som paddehatter. I går skulle jeg kjøpe kjøttdeig av kylling, men kunne ikke finne den vanlige gode fra Prior, men ble presentert noe annen billig dritt som var pumpet full av salt, vann og e-stoffer, kyllingfarsedritt med en holdbarthetsdato som fikk meg til å fryse på ryggen. Vederstyggeligheten kalles "Remakyllingkjøttdeig" - noe dritt som er forhandlet fram der taperne er bonden og høna, mens matvarenes Don Corleoner kan stikke nok noen ekstra kroner i den allerede velfylte lommeboka.
I Norge betales ikke de som produserer mat, pleier de syke, eller steller de gamle i forhold til den tunge og viktige jobben de gjør. Men vi er best og renest i verden både når det gjelder mat, eldreomsorg og velferd. I disse dager går all min sympati til de arme bøndene som protesterer mot landbrukspolitikken. For her i landet, hvor alle steiner stadig snus, hvor demokrati og roser seirer, driter vi stort sett i hva vi spiser bare det er "trygt, kjapt og billig!" Så vi må begynne å lære ungene våre at kjøttdeigen i tacoen ikke er født i butikken, men at den en gang har stått på fire bein og sagt MØ! Og at fiskepinnene ikke lages på bakrommet i butikken, men at de egentlig har vært en slimete greie med gjeller og finner som har svømt rundt i havet. Og at pommes frittes har vært poteter som noen har plantet i jorda, vannet og stelt, plukket opp fra jorda igjen når de har formert seg, lagt dem i kasser og fraktet dem til butikken, men at disse "noen" satt igjen med nada for den tunge kjedelige jobben.
Hørte en historie om den "bondebarnehagen" de har her oppe på Kampen. De har visst en gris og noen høner der. Et av barna hadde klappet grisen, og katastrofen var et faktum. Brev og klager ble skrevet til kommunen. "Hvordan kan voksne mennesker la barn klappe en gris? De kan jo få farlige basiller på seg?" Men å la ungene spise dritten til Rimi-Hagen som er så full av sukker og gift at den nesten burde ha vært merket med dødningehoder er visst helt ok?
Hvem er havren, hvem har bjeller på? Jeg vet ikke. Men landbrukspolitikken trenger baller.
Og da mener jeg ikke høyballer:)
Norsk landbrukspolitikk er en kalkun som prøver å fly, men kalkuner kan ikke fly.
På Rema koster kalkunen 19.90 pr kilo. Du trenger ikke være Eintsein for å regne ut at noe er feil.
God 17. mai!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar