BARE EN BALL I ET NETT?

BARE EN BALL I ET NETT?

I går var det en leser som ba meg skrive litt om fotball.

Det ligger liksom i kortene at en homofil kulturarbeider skal fnyse av fotball. Det gjør jeg ikke. Jeg kan bli revet med av en fotballkamp, jeg kan se kunsten i god fotball, og jeg forstår hvorfor så mange elsker fotball. Fotball på sitt beste er kunst av høy klasse. Og fotball er mer enn sport. Det handler om fedrelandsfølelse, geografi og kjærlighet, splid, fedre mot sønner og omvendt. Og det handler om fans og tilhengere som kanskje ikke alltid er mors beste barn. Men dette vet du.

Nå går EM i fotball av stabelen i Polen og Ukraina. Norge er ikke med. Som vanlig, ja om vi snakker om gutta boys, for norske jenter spiller fotball på høyt nivå, men det er selvfølgelig ikke så stas, det er gutta som spiller fotball slik fotball skal spilles. I går når startskuddet gikk for EM lå byen stille, ikke et menneske i gatene, ikke en bil. Det norske folk satt klistret til flatskjermen. Ja, det fins verre ting, de kunne jo ha løpt rundt i gatene og slått hverandre med balltre:)

Fotball og kultur sorterer under samme budsjett. Begge deler regnes som kultur.

Så var det dette med levering av varene? Kulturen er under stadig press. 

Er ikke denne kunsten bare noe kostbart tull for fiffen? sier mange. Og hva skal vi med opera, dans, teater og fjas når de gamle og syke lider og landet nesten har gått av hengslene? Ja da, vi hører det hele tiden. For i Norge er kultur bare den dyre glasuren på kaken som bæres inn på slutten av kvelden, og så spretter klovnen opp av kaka og underholder i femten minutter. Når det gjelder fotball snakker vi ære og folkesjel. Men for å være ærlig, og ærlighet elsker vi jo i Norge, om kulturen hadde levert like dårlig som fotballen ville det vært over og ut for lenge siden. Men akk, vi bombarderes med fotball på tv og radio til det tyter ut av ørene på oss. Og når det går dårlig for Norge, noe det nesten alltid gjør, er det en dramaturgisk fest å sitte foran tv'n å høre på analyse og bortforklaringer. 

Det er derfor jeg ikke makter å hate fotball. For aldri har vel så mange elsket noe som leverer så lite så høyt og inderlig? Men fansen lever i håpet. Neste gang! Neste gang, så tar vi dere med hud og hår! Men når neste gang kommer greier ikke Norge å kvalifisere seg da heller. Men det er selvfølgelig ikke vår egen feil! Nei, vi havnet i feil gruppe, det var for varmt, det var for fuktig luft, det var noe med gresset, you name it.

Men beklager, jeg har ikke noe i mot fotball. For meg er det bare en ball som skal inn i et nett. Men at fotball tiltrekker seg en del lumre individer kan ikke bortforklares. Ei heller at den har et problematisk forhold til homofili. Ja, jeg vet, de fleste klubber sier at det er nulltolleranse for mobbing og diskriminering, men de åpne mannlige homofile spillerne glimrer med sitt fravær. Men vi som ikke greide å få ballen i nettet på folkeskolen havna i teateret, mo ha...

Jeg har spilt fotball én gang, og da sparka jeg ballen inn i feil mål. Og da ble jeg jævlig god til å løpe:) Jeg løp og løp, helt til jeg fikk jeg øye på noen lyskastere og noen paljetter, da var det gjort. Men vi er på samme budsjett, husk det. Vi spiller inn fler penger enn fotballen, men lønningene ikke de samme. Og vi blir tatt mye hardere, og vi får ikke så mange sjangser som fotballen. Har du noen gang lest på forsiden i VG: "Faen, de fikk ikke ballen i mål med Hedda Gabler denne gangen. Men neste gang! Neste gang, får de det til!"?  Men hva skal vi med Ibsen når vi har Ole Gunnar Solskjær? 

Konklusjon: Fotball får for stor plass i forhold til hva den leverer. Og har du noengang hørt om en skuespiller som ble solgt til utlandet for 20 millioner? 

Men som sagt, jeg greier ikke å hate fotball.

Så får det heller være at så mange forakter det jeg driver med.

Og at mange påstår at jeg ligger på soffan og drikker rødvin mens stipendet tikker inn på konto.