mandag 11. juni 2012

NOEN BARN ER BRUNE


NOEN BARN ER BRUNE

I et selskap i helgen hørte jeg en "vittig" historie. 
Vi snakket om fremmedfrykt. Ved bordet satt en kvinne som fortalte om svigerfaren sin, som mente at alle innvandrere burde gå med et skilt på seg som fortalte at alle kunne se at de er det de er. De tok ikke mange sekundene før de fleste av oss dro sammeligninger til jødestjerner og rosa trekanter, mens vedkommede fortalte videre. Hun hadde nemlig konfrontert svigerfaren og sagt: "Mener du at alle svensker, dansker, polakker og amerikanere her i Stavanger skal gå med slike skilt?" Svigerfaren ble rystet. "Nei, jeg mener selvfølgelig ikke dem, det er jo skikkelige arbeidsfolk som vi trenger, jeg mener de andre!" "Å ja, du snakker bare om hudfarge?" "Ja" sa svigerfaren. "Men hvorfor skal folk med en annen hudfarge gå med slike skilt? Vi kan jo se at de har en annen hudfarge enn oss?" Det ble stille ved bordet, og svigerfar ble svar skyldig. For når "folk flest" er redd for  fremmede, for innvandrere og asylsøkere er det ikke menneskene de er reddest for, det er hudfargen.

Sitter her og hører på P2, de snakker om "Barbie-dop" 
- unge jenter og gutter, men også mange voksne sprøyter et stoff inn i huden som man blir veldig brun av. En av bivirkningene er at man også kan bli veldig kåt. Dette stoffet er farlig, og noen har dødd av det. Men mange nordmenn vil være brune. De mest ihuga fremmedhaterne flytter til Spanias sol der de kan sitte sammen med forbundsfeller ved svømmebassenget, sole seg og drikke paraplydrinker, men det er en annen debatt. Jeg skriver om hudfarge i dag. I andre deler av verden bruker folk en formue på kremer og andre produkter som kan gi dem hvitere hud. Afroamerikanere sveiser på seg blondt hår. Og i Asia er det populært å opperere bort skjeve øyne osv. 

I den siste store reklamekampanjen fra Hennes&Mauritz fikk vi servert hvite magre modeller som var like mørke i huden som afrikanere. Det gikk ikke upåaktet hen. Det ga feil signaler til ungdom som er veldig opptatt av dette Barbie-dopet, skrev mange. Selv reiser jeg til Hellas hvert eneste år for å sole meg, bli brun, jeg elsker å være litt brunere i huden, det får meg til å føle meg vel. Men alt med måte. 

Ta en tur på Frognertrikken eller på Holmenkollbanen, og du vil se en haug med syltynne Barbiedukker og Ken'er med orange hud og påsveisa hår. Dette er sikkert fint om natta i strålekasterne på dansegulvet, men i dagslys ser det helt latterlig ut.  Og om du våger deg inn på det rosa bloggfeltet vil du se at her handler det om solarium, sprøyter og piller. Ungdom soler seg flere timer hver dag for å bli brune. På samme tid har enkelte av disse et svært anstrengt forhold til folk med mørk hudfarge. Noen av dem har også frontet samme synspunkter som han som nå står for retten i Oslo Tinghus. 

"Noen barn er brune" sang vi på skolen. Verden var uskyldig. Solarium var ikke oppfunnet. Men vi hadde høyfjellsol. Jeg husker at min mor om jeg smurte inn ansiktene med vaselin og satte oss foran denne enorme glødelampen. Og etter en halvtime så vi begge ut som vi hadde fått en trykkkoker midt i fleisen. Men farge fikk vi. Men etter ett par dager begynte vi å flasse. Hele prosjektet var en stor investering i å få hudkreft og rynker. 

Men løsningen på hele hudproblemet er jo såre enkel. 
Om rasene blander seg litt mer med hverandre, vil de mørke bli lysere, og de hvite bli brunere. Det er helt gratis og har ingen bivirkinger. Og ikke minst, all forskning viser at raseblanding gir bedre gener. Men for noen er det vel sikkert en for høy pris å betale å la sin sønn eller datter gifte seg med et menneske med mørk hudfarge. Derfor er det vel mye enklere å lukke øynene for at barna sprøyter et livsfarlig stoff inn i kroppen, og late som om man ikke vet at løshåret som duver så vakkert i vinden er fra en 13 år gammel asiatisk prostituert som fikk noen skarve kroner for det da hun solgte det?

Eller ta en tur til Los Angeles, der er det ingenting som er ekte. Hud og hår selges til høystbydende over disk. Men i USA er alle drømmer mulige om du drømmer hardt nok og har penger. Du kan til og med jobbe deg opp fra å være svart til å bli hvit. Trenger jeg å nevne Micheal Jackson? 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar