UTE AV VERDEN

UTE AV VERDEN

Jeg leser intervjuet i Dagbladet i dag med NRK-korrespondent Hege Moe Eriksen. 

Hun er bekymtet for Europa. Hun burde vite, hun står midt oppe i det, i Hellas, Spania og Portugal. Med direkte nærhet til beslutningsmyndigehtene i Brüssel rapporter hun katastofene hjem til døve ører og lukkede øyne. For her hjemme vil vi ikke se, ikke høre, vil ikke ta innover oss at 80% av alt vi eksporterer er til EU, og om eurosambandet bryter sammen vil vi være i like deep shit som resten av kontinentet. I skrivende stund sitter en ensom streikeleder på fjernsynet og messer om at den norske regjerningen må gå i kne å gi "flinke folk" mer lønning på tross av at de fleste av de statsansatte har takket ja til statens tilbud.

Bare i Spania har halvannen million mennesker mistet hjemmene sine. 

Og selv om lokalsamfunnet slår ring om de som er hardest rammet kommer myndighetene og kaster barnefamiler på gaten med hard hånd. Det er "no mercy" over hele Europa. Om to uker vill sannsynligvis Hellas stemme mot EU's krav om nedskjæringer, og ta tilbake drakmer som valuta, og Hellas vil kastes ut i kaos og usikkerthet. Og om Spania ryker vil det spøke for resten av unionen. Men her hjemme seiler skipet videre med akk og ve om vind og vær, krav om mer lønn, rettferdighet og misnøye. Folk tror oljefondet er en sparegris som vi bare kan slå hammeren i, la pengene flyte fritt slik at vi kan få det enda bedre enn det vi har det nå. Spiralen går stadig oppover, fortere og fortere. I går var det en ihuga streiker som skrev på Facebook: "Jeg blir så lei av at vi beskyldes for å klage og syte, og hva har krisa i Europa med oss å gjøre? Denne streiken handler om rettferdighet!" Ja, det gjør den helt sikkert. Men som nasjon, i disse krisetider, har vi meldt oss fullstendig ut av verden. Vi relaterer ikke til annet enn egen lommebok. Som jeg leste et sted i dag: "Det eneste nordmenn gidder å gå i krigen for i disse dager er en treroms leilighet med balkong innenfor Ring 3 i Oslo!" 

Ta en tur på nettet. Les under artikler om f.eks Hellas, les hva folk skriver. Det er "So what?" og "Disse late grekerne kan takke seg selv, sitter på rævva og drikker retsina!" For det er så lett å sitte på nettet når  ordene sitter så løst i fingertuppene og eget navn ikke hefter når du skjuler deg bak anonymitetens tafatte ståsted. Og om aktuelle ting her hjemme er det innvandrerne som får skylda for alt som er galt.  "Folk flest" slipper unna med så kortreiste tanker når fakta ikke er involvert i det som tenkes og skrives.

For i alt for manges verden er resten av Europa noen "ryggesløse late mennesker som lever over evne", mens vi selv har krav på det beste liv av alle, fordi vi fortjener det. Ja, NRK's Hege Moe Eriksen har all grunn til å fortvile over sitt publikum eller mangel på et sådant. For denne sommeren vil bli en skjebnesommer (for å bruke et tabloid uttrykk) for oss alle. Det kommer til å bli tøffest for de som lever sør i Europa, men vi kommer til å merke det ganske kraftig om boblen brister.

Og hvordan vil vi takle en virkelig krise? Vi som løper til minibankene og hamstrer cash bare fordi VG skriver at de kanskje ikke vil bli fylt opp på noen dager? Hva om bankene her hjemme kollapser? Vil aldri skje? sier de fleste. Nei, vi får ikke håpe det. Men jeg tror det er på tide å snu blikket mot verden, komme seg opp fra stabilt sutreleie, og ta innover seg at det er en virkelighet rett på utsiden av dørstokken. 

Og vi snakker ikke om en lurvete tigger man bare kan snu ryggen til eller overse. 

Vi snakker om en økonomisk krise på størrelse med en tsunami. 

Nå stenges tre flyplasser i Norge på mandag på grunn av at de som streiker "bare" tjener fem ganger mer enn de som gjør den samme jobben i Hellas. Ja, vi har det helt forferdelig her hjemme!