BLÅ NEGLELAKK I LAVVUEN.

BLÅ NEGLELAKK I LAVVUEN.

Den svenske Sametingspresidenten er queer. Hurra!?

Han går i nylonstrømper og bruker blå neglelakk, fikk vi vite via NRK Sapmi i går kveld. 

Først tenkte jeg, i alle dager, er dette en nyhet? Men etter å ha latt det synke inn forstår jeg at i Sapmi er dette en nyhet, kanskje ikke en stor nyhet, men en viktig og gledelig nyhet. Særlig når vi alle kunne se de forknytte mannlige politikerne som var med i samme reportasje, du vet sånne dressgubber "fanget" i sin rolle som "normale" familefedre. Og ingen av disse mennene ville uttale seg, eller hva vet jeg? Men den svenske queerpolitikeren ble støttet av en ung kvinnelig kollega som pekte på viktigheten av å utfordre den samiske mannsrollen. Jepp, svært sakte går verden videre i Sapmi, men det er bra det er litt bevegelse i riktig retning.

Presidenten bedyrer at han fremdeles er heteroseksuell!
At han bruker kvinnelige atributter for å føle seg sterkere, tar opp i seg feminine trekk for å bli en sikrere og helere mann. Godt. Han er en moderne mann i en verden der det er akseptert at "store gutter gråter" og de fleste av oss ikke løfter på et øyelokk av neglelakk og et par nylonstrømper. Jeg skal på ingen måte harselere med noen samers holdninger til avvik, men det er ikke til å stikke under en stol at deler av samekulturen er en veldig maskulin kultur. At takhøyden for lesbisk og homofilt levesett ikke er særlig høy. De fleste homofile samer rømmer til større byer der de kan få aksept for den de er. Vel, nå er ikke dette noe som bare finnes i samiske miljøer, folk diskrimineres på de fleste små steder der normen for hvordan du skal være er smal og streng.

Men når dette er sagt, i Sapmi i dag vokser det fram en ny generasjon som ikke bryr deg om slikt, som evner å tilpasse seg en moderne verden. Unge mennesker som har forstått at selv om ting kalles "samisk tradisjon" ikke nødvendigvis betyr at alle tradisjoner har livets rett. Sametinget har et fullstendig antikt forhold til homoseksualitet. Man står og vrir seg på talerstolen når slikt kommer på tale. Og jeg har skrevet om dette før her på denne bloggen, men ingen samepolitikere har våget å komme meg i møte i debatt. Der Sametinget skal være et rådgivende organ for sitt folk, er det svært unnvikende i medmenneskelige forhold, noe som er synd. 

For tiden er for lengst inne til å innse at også samer kan være både det ene og det andre. Derfor er det svært gledelig at et par damestrømper og litt neglelakk, som for mange kan synes som en kuriositet, var en nyhet på NRK Sapmi i går. Men jeg håper at ingen tror at vi homoer bare er noen skruller som sminker og doller oss med neglelakk og whatever. Vi er vanlige mennesker som alle andre, vi har bare en litt annen seksuell orientering enn majoriteten. Som Hillary Clinton sa: "De er våre søstre, brødre, fedre og mødre, de er av alle slags raser, av alle samfunnslag, de er mennesker som alle oss andre!"

Så kan USA, så kan vel lille Sapmi?

Nå venter vi bare på at det norske sametinget skal følge opp, fronte sunne holdninger for samisk ungdom og voksne, sette fokus på diskriminering i egne rekker. Ja, den finnes! Men det er selvfølgelig lettere å lukke øyne og ører for at verden forandrer seg. Nylig var FrP's leder Siv Jensen i Karasjok og signaliserte at hun ville legge ned Sametinget, mente at det kunne evt bli et fint museum med tiden. Og vi vet jo alle hvordan homofile blir behandlet i det partiet. Menneskeverd handler ikke bare om retten til land og vann, det handler også om retten til å være den man er, elske den man vil. Tar jeg feil? 

For om samekulturen ikke evner å forandre seg og tilpasse seg samtiden vil den ende opp der mange av populistene ønsker at den skal være; nemlig på et museum. Og om ikke, så er det kanskje like greit?